VÆR OG VIND STILLER SPØRMÅLET: - Kan vi stole på all statistikk fra Meteorologisk institutt?

Mandal-Eigebrekk, 14.08.17: På en mandag som denne
stiller vi spørsmålet ovenfor. Årsaken til dette er et
nyhetsoppslag på Nettavisen den 24.7. som er basert på
statistikk som Nettavisens Kjersti Westeng har fått
KLIMAVAKTEN på Met.no til å lage.

________________________

Værkommentar: Bernt Lie
________________________


Nettavisen ønsket å presentere en oppdatert statistikk
om solskinnstimer og penvær – og dermed hvor det
beste ferieværet var hen her på hjemmebane i en
normal sommer. Avisen støtte umiddelbart på problemet
med at det på landsbasis bare er et dusin værstasjoner
der solskinnstimene og ditto minuttene registreres
nøyaktig.
Neste problem var at det er stadig færre norske
værstasjoner der en værobservatør er fysisk til stede
minst tre ganger daglig på de faste observasjonstidene
06.00, 12.00 og 18.00 UTC (08.00, 14.00 og 20.00
CEST) og utfører alle de såkalte visuelle
observasjonene. Fra disse visuelle observasjonene kan
man få utarbeidet statistikk for antall penværsdager og
midlere skydekke uttrykt i åttedeler (av engelsk: octas).
Det var værvinnerne so m Nettavisen hadde satt seg
fore å presentere for sine lesere.

- Satset på 8-delene
Nettavisens medarbeider Kjersti Westeng ønsket
statistikk for midlere skydekke i åttedeler for de tre
sommermånedene til sammen for den aller seneste 30-
årsrekken, nemlig 1987 – 2016. Dette mottok hun av
den Met.no-medarbeideren som betjente KLIMAVAKTEN
en dag i slutten av juni eller begynnelsen av juli i år.
Hun ønsker ikke å fortelle Vær og vind hvilken Met.no-
medarbeider som utarbeidet statistikken. (Klimavakten
er en spesialtelefon for massemedia som de kan ringe
mandag – fredag kl. 08.00 – 15.00, tilrettelagt
spesialservice til avlastning for statsmeteorologene ved
Meteorologisk institutts værvarslingsavdelinger i Oslo,
Bergen og Tromsø).
Nettavisen-journalist Westeng bekrefter overfor Vær og
vind at hun mottok statistikk for til sammen 90 norske
værstasjoner, spredt utover landet, som hadde målinger
fra de siste 30 årene. Nevnte medarbeider på
KLIMAVAKTEN ga også beskjed til Nettavisen-
medarbeider Westeng om at det var flere stasjoner som
ikke var med på grunn av for kort driftstid.

- Bare 56 observasjonssteder igjen
Etter som siste dag sommeren 2016 var den 31. august,
har Vær og vind sjekket hvor mange observasjonssteder
som leverte de såkalte visuelle observasjonene,
inklusive samlet skydekke i 8-deler, skytyper og
mengder i de tre ulike høyde nivåene CL, CM og CH, og
de øvrige dataene ut gjennom sommeren 2016. Det
var- hold deg fast – ikke 90 observasjonssteder med 30
års sammenhengende virksomhet, men 56! Vårt
kjennskap til det norske stasjonsnettet til Meteorologisk
institutt er ikke så detaljert at vi kan se hvor mange av
disse 56 som kan vise til 30 års komplette skydata juni
1987 – august 2016 for de tre sommermånedene.

- Værvinnerne Sandefjord og Arendal
Via en del e-postutveksling mellom Vær og vind og
Nettavisen-journalist Westeng får vi brakt på det rene at
værvinneren var Sandefjord. Byen hadde i de siste tretti
årene hatt et midlere skydekke på 4,3 åttedeler
(53,85), mens Arendal kom på annenplass med 4,4
åttedeler (55,0%).
Vi lurte på hvor i Sandefjord disse fysiske målingene var
foretatt da vi visste at Sandefjord Lufthavn som
værstasjon hadde en kort observasjonstid i årene 1987
2016. Vi fikk vite at klimastasjon 27450 MELSOM,
beliggende i tettstedet Melsomvik i tidligere Stokke
kommune, som pr 1.1.2017 gikk i storkommunen
Sandefjord sammen med Andebu, var stedet med lite
skyer.
Hva så med Melsom? Fra 27450 foreligger det offisielle
skydata for somrene 1987 – 1994, altså for åtte av de
30 årene. I perioden 1.9.1994 – 30.4.1999, og etter
dette har det ikke vært verken skyobservasjoner eller
andre visuelle observasjoner fra denne værstasjonen i
tidligere Stokke kommune – en kommune som vi fra
tidligere års værstatistikker vet er blant de minst
tilskyede kommunene i hele landet.
OK, her har Klimavakten tatt en spansk en, for å si det
mildt. Men rent statistikkfaglig holder det overhodet
ikke mål med en dekningsgrad på 26,7 prosent!
Så bare glem Sandefjord som landets mest solrike sted
– og by.

- Hva med nummer to: Arendal
Det nest mest solrike stedet i den aller siste 30-
årsperioden skal være Arendal. Utenfor byen har det
vært værstasjon på Torungen Fyr siden 1. juli 1867. Der
ble fyret avbemannet av Kystverket i 2006, og fra og
med februar samme år bortfalt også de visuelle
værobservasjonene fra 36200 som bl.a. omfattet
skydekket.
Fra Torungen Fyr, øy beliggende på kysten utenfor selve
Arendal by, foreligger det dermed sammenhengende
skydata for somrene 1987 – 2005, altså 19 år. Det gir
en dekningsgrad på 63,3 prosent. Men altså ikke 100,0
prosent.
- - -
Vær og vind har ikke utesket Nettavisen for flere steder
for å dokumentere at de rett og slett er blitt lurt av
«Klimavakten» på Meteorologisk institutt. All ære til
journalist Kjersti Westeng som beskytter sine kilder.
Men:
Kanskje burde Meteorologisk institutt ta en
gjennomgang på sine rutiner for utarbeidelse av
værstatistikk – selv på en tid av året som kan være
preget av agurknyheter.