- Den globale oppvarmingen skjer langt raskere i Norge ...

12.11.07: - Planeten vår er 0,75 grader varmere nå enn i 1860. Uten drivhuseffekten ville gjennomsnittstemperaturen på Jorden vært minus 18 grader. Nå er den 15 grader, uttalte det sentrale IPCC-medlemmet Susan Solomon på et åpent klimaseminar i april.

Av værstatistiker Bernt Lie

Den 16. og 17. april i år arrangerte Det Norske Videnskaps-Akademi og Polyteknisk Forening et større internasjonalt klimaseminar med hovedtema "Climate change - what is known and how should we act?"
En av hovedforedragsholderne på den åpne delen om ettermiddagen mandag 16.4. i den store møtesalen i Nasjonalbiblioteket på Solli var den verdenskjente, amerikanske atmosfæreforskeren og leder av arbeidsgruppe 1 innen IPCC, seniorforsker Susan Solomon.
Det internasjonale bakteppet for klimaseminaret i Oslo i midten av april i år var den siste delrapporten fra IPCC - Intergovernmental Panel on Climate Change, som ble fremlagt og offentliggjort i februar. Det lokale bakteppet var at første kvartal av 2007 i Oslo hadde vært 2,8 grader varmere enn normalt! Normalt i denne sammenheng er normalene for den internasjonalt definerte normalperioden 1961 - 1990.

1860?
Susan Solomon er seniorforsker ved NOAAs Earth System Research Laboratory i Bulder, Colorado. NOAA står for National Oceanic and Atmospheric Administration under det amerikanske handelsdepartementet.
- Planeten er 0,75 grader Celsius varmere nå enn i 1860, var hovedingrediensen i hennes oppsummering av den globale oppvarmingen, vanligvis omtalt som the grenhouse effect (drivhuseffekten).
Antakelig har Solomon ment at den globale temperaturen i tiåret 1851 - 1860 er 0,75 grader lavere enn nå. Og da er antakelig "nå" definert som 30-årsperioden 1977 - 2006 i og med at all klimaforskning refererer seg til "løpende" eller faste, internasjonalt definerte 30-årsperioder som brukes som normalperioder.
I og med at det globale nettverket av meteorologiske observasjonssteder allment ble bygd opp rundt 1850 - her hjemme først omkring 1860/61; Meteorologisk institutt ble som kjent først etablert i 1866, er det trolig tiåret 1851 - 1860 som er grunnlaget for Solomons tidsfastsettelse til "året" 1860. Det kan vanskelig være 30-årsperioden 1831 - 1860.
Men, OK, det skiller bare 20 år på "1860", enten det dreier seg om gjennomsnittet for perioden 1831 - 1860 eller bare tiåret 1851 - 1860.

Oppvarmingen av Norge
Her hjemme kan vi først i år 1900 konstatere hvordan temperaturene i de enkelte månedene, og for året som helhet, har vært ved et mindre antall klimastasjoner som har vært i operativ virksomhet på samme sted i 30-årsperioden 1871 - 1900.
Og så kan vi studere hvordan temperaturene har utviklet seg i løpende 30-årsperioder eller trinnvis i de senere internasjonalt vedtatte normalperioder 1901 - 1930, 1931 - 1960 og 1961 - 1990. Neste normalperiode blir 1991 - 2020, en periode vi nå har kommet over i annen halvdel av.
Her hjemme kan vi derfor se hvordan klimaet har utviklet seg etter år 1900, med utgangspunkt i klimaet for 30-årsperioden 1871 - 1900.
Noen få norske klimastasjoner har vært i operativ drift på nøyaktig samme sted siden 1871, f.eks. Færder Fyr i ytre Oslofjorden, Torungen Fyr utenfor Arendal, Oksøy Fyr utenfor Kristiansand, Utsira Fyr i Rogaland, Bergen med mindre geografiske forflytninger innen byens sentrum, Røros, Vardø og Karasjok.
På Dombås, i Oslo, Mandal, Lærdal, Trondheim, Bodø og Tromsø har flytningene av de lokale klimastasjonene vært med på å skape såkalte homogenitetsbrudd.

- Norge oppvarmes mye hurtigere
Den aller seneste 30-årsperioden som vi her på Vær og vind har satt under lupen, er perioden 1977 - 2006. Det gir dermed et ganske sikkert perspektiv over en tidsrekke på 106 år.
Et øyeblikk tilbake til IPCC-arbeidsgruppe 1-leder Susan Solomons konsttering: - Det globale været er blitt 0,75 grader varmere siden 1860.
Her i landet er forholdet dette:

Dombås/Kjøremsgrende = 0,89 grader varmere
Oslo I/Blindern = 1,19 grader varmere
Færder Fyr = 0,98 grader varmere
Arendal-Torungen Fyr = 0,75 grader varmere
Kristiansand-Oksøy Fyr = 0,70 grader varmere
Mandal I/II = 0,52 grader varmere
Utsira Fyr = 0,73 grader varmere
Bergen I/Florida = 0,91 grader varmere
Lærdal I/Tønjum/Moldo = bare 0,16 grader varmere!
Røros = 1,14 grader varmere
Trondheim I/Voll = 0,78 grader varmere
Bodø I/Lufthavnen = 1,08 grader varmere
Tromsø I/Vervarslinga = 0,69 grader varmere
Vardø = 1,05 grader varmere
Karasjok = 0,83 grader varmere.

Spesielt interessant er temperaturøkningen på Røros på hele 1,14 grader på 106 år, som er den største som kan konstateres på norsk jord!
Hva som har skjedd i Lærdal, må ha med helt lokale forhold å gjøre: Årsmiddeltemperaturen i 30-årsperioden 1871 - 1900 var 6,38 grader, i den første normalperioden 1901 - 1930 = 6,41 grader (en forsvinnende liten temperaturstigning på 30 år) og i den neste normalperioden 1931 - 1960 = 6,13 grader, med andre ord en kjøligere periode gjennom disse 30 årene.
På det nåværende målestedet Tønjum/Moldo er årsnormalen 5,88 grader.

De siste 16 årene
I foregående tabell så vi hvordan året er blitt varmere i løpet av de siste 106 årene. Men hva med de siste 16 årene, dvs. forskjellen mellom gjeldende normalperiode 1961 - 1990 og en fremskrevet "normal"-periode 1977 - 2006? Her er det ikke skjedd noen forflytninger på de 15 representative klimastasjonene som kan forklare temperaturforskjellene.

Dombås/Kjøremsgrende = 0,50 grader
Oslo-Blindern = 0,51 grader
Færder Fyr = 0,43 grader
Arendal-Torungen Fyr = 0,49 grader
Kristiansand-Oksøy Fyr = 0,49 grader
Mandal II (Vestre Håland) = 0,46 grader
Utsira Fyr = 0,39 grader
Bergen-Florida = 0,29 grader
Lærdal-Moldo = 0,36 grader
Røros = 0,43 grader
Trondheim-Værnes/Voll = 0,68 grader
Bodø-Lufthavnen = 0,41 grader
Tromsø-Vervarslinga = 0,34 grader
Vardø = 0,41 grader
Karasjok = 0,60 grader.

Som man vil se, har den globale oppvarmingen ført til en temperaturstigning her i landet som bare i de siste 16 årene er nesten halvparten så stor som den har vært i alle de siste 106 årene!
Spesielt skremmende er det kanskje på Sørlandskysten, med referanse til Torungen Fyr utenfor Arendal og Oksøy Fyr utenfor Kristiansand S., der målingene har vært utført på nøyaktig samme sted.
Kanskje enda større grunn til bekymring er det i Nord-Norge, på Finnmarksvidda, nemlig i Karasjok:
En temperaturstigning på årsbasis på 0,83 grader i løpet av de siste 106 årene. Og 0,60 grader bare i løpet av de siste 16 årene.
- Ikke bare en aksellerende, men nærmest galopperende temperaturstigning, spør du meg! Med samme takt fram mot år 2100 (for perioden 2071 - 2100) vil det ha blitt 3,5 grader varmere i Karasjok i løpet av de siste hundre og ti årene, som forskjell mellom 30-årsperioden 1961 - 1990.

- Vintrene i Karasjok?
Den meteorologiske vinteren omfatter de tre månedene desember, januar og februar. Det er kanskje ikke riktig å benytte dette akkurat på kirkestedet Karasjok, der det er vinter i klimatologisk forstand (døgnmiddeltemperturer under null grader) fra og med den 12. oktober til og med 28. april, henført til normalperioden 1961 - 1990.
Den meteorologiske vinteren i Karasjok har en middeltemperatur (1961 - 1990) på -15,9 grader (-15,93 grader med to desimaler). 17 år senere var vinter-normalen (1978 - 2007) steget til -14,93 grader, dvs. nøyaktig en grad på 17 år. Tilsvarende utvikling ut gjennom 2000-tallet kan dermed gi en normal vinter i Karasjok for 30-årsperioden 2071 - 2100 som er hele 5,4 grader høyere enn i inneværende normalperiode 1961 - 1990.
- - -
Dette kan kanskje være innspill overfor norske klimaforskere som deltar i det omfattende arbeidet innen IPCC og som står på terskelen til å revurdere sine prognoser som ble fremlagt i februar i år.