- Hvor godt traff egentlig sesongvarselet for temperaturen i høst?

04.12.07: Både Meteorologisk institutts nettsider og det nye, offentlige vær-nettstedet "yr.no" - som er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk rikskringkasting og Meteorologisk institutt - har hver sine oppsummeringer i dag om hvordan sesongvarselet traff.


Av værstatistiker Bernt Lie

- Traff bra med sesongvarselet, er titteloppslaget på www.yr.no, med billedtittel under et flott høstbilde: "Sesongvarselet for høsten stemte bra."
Det er Instituttets informasjonsdirektør, og den ene av de to ansvarlige redaktørene av "yr.no", Heidi Lippestad, som konkluderer med de to nevnte titteloppslagene.
På Instituttets egne nettsider - der den samme informasjonsdirektør er ansvarlig redaktør - er titteloppslaget dette: -Sesongvarselet for høsten 2007 delvis riktig.
Den som er oppgitt som kilde for dette og som kontaktperson for media, er klimaforsker og seksjonsansvarlig for klimainformasjon ved Instituttets Klimadivisjon, klimaforsker Knut Iden. Etter det vi har grunn til å tro, er dette Idens egne titteloppslag.

Javelnei ...
Begge "kilder" konstaterer at for det meste av Vestlandet, Troms og Finnmark var imidlertid fasit hhv opptil 1,5*C under og 1,5*C over det som var varslet. - Foreløpig er det bare temperaturen det utarbeides sesongvarsler for, av Met.no.
I ettertid er det umulig for oss som dessverre ikke tok et uttrekk av kartskissen med isotermene som viser de forskjellige avvikene over hele Nordvest-Europa, inklusive Grønland og Norskehavet, å hente fram original-kartskissen. Men, la nå gå med det ...
Når fasit - f.eks. for Vestlandets vedkommende - er opptil 1,5 grader fra, dvs. under, temperaturvarselet i sesongprognosen, må dette sies å være ganske mye.

Bergen, dvs. Vestlandet
For Bergens vedkommende, som referansepunkt for Vestlandet, ble høsten i virkeligheten 0,4 grader kjøligere enn normalt: Middeltemperaturen for september, oktober og november til sammen ble 7,7 grader, mot normalt (normalperioden 1961 - 1990) 8,1 grader.
Ergo: Et avvik i prognosen på litt under halvannen grad.
Etter vår oppfatning er det et ganske stort avvik. Tidenes aller varmeste høst i Bergen opplevde bergenserne i fjor, da middeltemperaturene for de tre månedene ble 11,0 grader. Dvs. høsten 2006 ble 2,9 grader varmere enn normalt. Det er den varmeste høsten for mer enn 150 års observasjonstid i byen mellom de sju fjell.
Den kaldeste høsten i Bergen var i 1952, da middeltemperaturen var 6,2 grader for de tre høstmånedene til sammen. I tidenes kaldeste høst, stadig gjennom de siste godt 150 årene, endte den 1,9 grader lavere enn normalen.
Når årets høst-prognose viste seg å havne nesten 1,5 grader fra det den virkelig ble, så anser informasjonsdirektør Heidi Lippestad dette for å være et "bra treff". Vi deler så langt fra denne oppfatningen!

Nordpå
Våre egne beregninger for middeltemperaturen for høsten i Tromsø viser at den endte på 4,3 grader. Normal høst-middeltemperatur der i byen er 2,8 grader. Tromsø-høsten ble altså akkurat halvannen grad varmere enn normalt.
Etter vår gjennomgang av temperaturdata fra nåværende målested i Tromsø - på Vervarslinga - fra og med 1920 var den varmeste høsten den i 1938 da middeltemperaturen var 6,0 grader. Med andre ord 3,2 grader over normalen.
Årets var snautt halvparten av dette: 1,5 grader over. Likevel konkluderer den ansvarlige redaktøren av det felles-offentlig vær-nettedet "yr.no", Heidi Lippestad, med at det er bra treff med sesongvarselet når det misser med halvparten av det avviket som forekom under tidenes aller varmeste høst i Tromsø.
- Er det gått så stor prestisje i disse sesongprognosene for temperaturen i Norge at den informasjonsansvarlige går på akkord på realitetene? er et relevant spørsmål å stille.
Personlig deler vi mye mer den konklusjonen som den seksjonsansvarlige for klimainformasjon ved Klimadivisjonen på Instituttet, klimaforsker Knut Iden, kommer med: "Sesongvarselet for høsten 2007 delvis riktig".
Skal vi være dønn ærlige, er også den konklusjonen litt i snilleste laget ...
- Hvorfor vi bringer dette temaet på bane?
- Jo, fordi vi mener å ha krav på at den informasjon som gis oss fra det høyeste, offentlige hold når det gjelder vær og klima her i landet, må være så korrekt som mulig! Meteorologisk institutt har et helt annet ansvar for korrekt - og fyldig - informasjon enn andre aktører i det norske vær-markedet.