Årets høst her hjemme den 28. varmeste siden år 1900

05.12.07: - Middeltemperaturen for Norge høsten 2007 var 0,6*C over normalen. Dette er for landet som helhet den 28. varmeste høsten som er registrert. Størst avvik fra normalen hadde Finnmark og deler av Troms, skriver Klimadivisjonen på Met.no.
Mens landet som helhet nettopp har lagt bak seg den 28. varmeste høsten siden 1900, kunne det være interessant å se hvordan høstens middeltemperatur på Blindern kommer ut i den store sammenhengen. Vi har bare tatt for oss Blindern fra 1937 og ikke helt tilbake i 1900 da Oslo-målingene ble foretatt ved Observatoriet ved Solli. Her er hva vi på Vær og vind har funnet ut:
* Normal høst = 5,9 grader i middel.
** Den varmeste til nå: 2006 med 9,2 grader i middel.
*** De 21 høstsesongene som har vært varmere enn i år, er disse:
¤ 9,2 grader i 2006
¤ 8,8 grader i 2000
¤ 8,2 grader i 1999
¤ 8,1 grader i 2005
¤ 7,9 grader i 1961
¤ 7,8 grader i 1938
¤ 7,7 grader i 1953 og 1949
¤ 7,5 grader i 2001
¤ 7,4 grader i 1967 og 1958
¤ 7,2 grader i 1975 og 1959
¤ 7,1 grader i 1951
¤ 6,9 grader i 1984
¤ 6,8 grader i 1989, 1982 og 1943
¤ 6,6 grader i 2004, 1991 og 1983
¤ 6,5 grader i år.

I forhold til det normale har årets høst vært varmest i Finnmark og deler av Troms. Her har middeltemperaturen for de tre månedene september, oktober og november til sammen vært mellom halvannen og to grader over normalen (1961 - 1990-normalperioden).

Våre egne beregninger viser at høsten f.eks. i Tromsø på Vervarslinga ble 4,3 grader varm, mot normalt 2,8 grader.

Vi kan derfor rangere dem som har vært enda varmere enn i år i Tromsø etter 1937 (starten på Blindern), slik:

# 6,0 grader i 1938
# 5,0 grader i 2000 og 1961
# 4,9 grader i 1999
# 4,7 grader i 1944
# 4,6 grader i 1950
# 4,5 grader i 2005
# 4,4 grader i 1967, 1958 og 1953
# 4,3 grader i år.

- På store deler av Vestlandet var middeltemperaturen under normalen, med 0,8 grader som det største registrerte avviket, heter det i den beskrivelsen av temperaturene denne høsten som Klimadivisjonen på Meteorologisk institutt har gjort i forkant av presentasjonen av værtabellene.

Lindesnes og Oksøy
Den høyeste middeltemperaturen for høsten kom langs kysten av Vest-Agder og Vestfold. Varmest var det på Lindesnes Fyr med 9,5 grader i middel (0,3*C over normalen), fulgt av Kristiansand-Oksøy Fyr med 9,3 grader (0,4*C over), og både Farsund-Lista Fyr og Færder Fyr begge med 9,2 grader (henholdsvis 0,2 og 0,3*C over de lokale normalene for høstens middeltemperaturer).

De laveste
På fjellet i Sør-Norge og på Finnmarksvidda finner vi de laveste middeltemperaturene for høsten 2007. Kaldest var det på Sognefjellshyttta med -2,0 grader i middel (0,6*C over normalen), etterfulgt av Sihcajávri med -1,0 grader (1,6*C over) og Suolovuopmi-Lulit med -0,7 grader (1,5*C over).

Sesongnedbøren
- Basert på observasjoner fra værstasjonene var nedbøren i Norge 105% av normalen for høsten. I deler av Møre og Romsdal var den over 150% av normalen. Siden 1900 har det bare vært tre høstsesonger som har vært våtere, Møre og Romsdal sett under ett.
Store deler av Sørlandet og Østlandet fikk betydelig mindre nedbør enn normalt, og for landsdelene sett under ett må vi tilbake til 1972 for å finne en tørrere høst her. For Sørlandet har det siden 1900 bare vært fire høstsesonger som har vært tørrere, skriver Klimadivisjonen i teksten som introduksjon til tabellene.

Mon det ...
Kristiansand S. skulle jo være et "sentralt og representativt" sted på Sørlandet, der bare fire høstsesonger tidligere skal ha vært enda tørrere enn årets.
På Kjevik går målingene bare tilbake til 1941. Her er det bare høsten 1972 som kilder seg under årets på 203,9 mm, med (avrundete månedssummer) 158 mm.
Innen bykommunen, fåf kilometer opp fra sentrum, ligger nedbørstasjonen Mestad i Oddernes med målinger tilbake til 1899. Etter 1900 har vi funnet følgende høst-nedbørsummer i våre bøker:
*** 151 mm i 1915
*** 164 mm i 1921
*** 194 mm i 1901
*** 206 mm i 1941
*** 220 mm i 1972
*** 249 mm i 1945
*** 266 mm i 1922
*** 286 mm i 1919
*** 291 mm i 1973
*** 298,3 mm i år.
Det ble visst noen flere enn bare fire etter år 1900 som har vært tørrere enn i år.
Normalen på Mestad i Oddernes er 596 mm, så årets høstkvote utgjør nøyaktig 50,1%.

På Nesbyen
På Nesbyen i Hallingdal havnet årets høst på en delt tredjeplass, der de tre som var enda tørrere enn i år var

= 39 mm i 1972
= 45 mm i 1902
= 54 mm i 1921.

Fiskåbygd på søre Sunnmøre har med 1250 mm, som er 66% mer enn den lokale normalen for høsten, fått mest nedbør av alle Instituttets klimastasjoner, med Takle i ytre Sogn på en annenplass med 1223 mm (4% mer enn normalt) og Kvamskogen-Jonshøgdi på tredjeplass med 1142 mm (akkurat som den lokale normalen).
For Fiskåbygd er årets høst den nest våteste siden målingene på stedet startet i 1969. Det fortelles i Klimatologisk månedsoversikt dessverre ikke hvilken som var den våteste - det har vi her på Vær og vind funnet ut var den i 1983 da det kom 1290 mm nedbør.

Tørrest
Nesbyen-Todokk har med sine beskjedne 54 mm (35% av normalen) i løpet av de siste tre månedene fått minst nedbør denne høsten av klimastasjonene. Saltdal er få hakk bak med 59 mm (64% av det normale) og Løken i Volbu i Øystre Slidre tett bak med 60 mm (bare 34% av normalen).
Copyright: Bernt Lie