EKSTREMVÆRUKA X: - Vårt ekstratema i dag er ekstremnedbør i Norge

26.09.08: I tillegg til sterk vind - full eller sterk storm med orkan i vindkastene - er det ekstreme nedbørmengder som forårsaker de største skadene også her i landet vårt. Vi har tatt for oss ekstremnedbøren i Norge gjennom de siste vel 150 årene.

- Hvem husker vel ikke tidenes våteste høst på Østlandet i år 2000?
- Eller flommen i Åfjord kommune på Fosen- halvøya i Sør-Trøndelag omkring månedsskiftet januar/februar i fjor?
- Eller den absolutte norgesrekorden for ett døgns nedbør her i landet: 229,6 mm fra Indre Matre i Sunnhordland den 26. november 1940?

Enormt med rekorder
Siden de første værstasjonene her i landet var satt i ordinær drift allerede før og omkring årsskiftet 1860/1861, og en rekke rene nedbørstasjoner var i sving før 1895, er det et enormt tilfang av rekorder som finnes bortgjemt i håndskrevne dagbøker og protokoller fra den tid fram til denne morgenens nedbør gjennom de siste 12 timene, som for flere timer siden var overført fra observatør til Meteorologisk institutts sentraldatalager.

Tørke
Antakelig markerer april 1974 seg som tidenes tørreste måned over en større del av det langstrakte landet vårt. Mer enn 70 steder østafjells fikk overhodet ikke noe nedbør, verken som snø eller regn eller utfelling av rim eller dogg!
Blant de 423 forekomstene av "ingen nedbør overhodet" i løpet av det offisielle nedbørdøgnet - som går fra morgen-til-morgen - som vi her på Vær og vind har kartlagt, stammer flere enn en fjerdedel av disse fra april måned. Og april 1974 var hovedårsaken til at dette tallet er så høyt.

LENGSTE TØRKE: I Birtavarre (tidligere Birtahamn) i Kåfjord i Nord-Troms kom det overhodet ikke noe nedbør fra og med den 27. oktober 1918 til og med 11. februar 1919. Det ble en tørkeperiode på 108 døgn!

MINSTE ÅRSNEDBØR er de 65 mm nedbør som falt på Hjerkinn på Dovrefjell i 1914. De ti minste årsnedbørsummene til nå er disse:

¤¤ 65 mm Hjerkinn på Dovrefjell 1914
¤¤ 74 mm Saltdal i Nordland 2005
¤¤ 92 mm Ankerlia i Kåfjord i Nord-Troms
¤¤ 99 mm Saltdal i Nordland 1999
¤ 108 mm Saltdal 2003
¤ 118 mm Saltdal 1996 og 2004
¤ 124 mm Birtavarre (tidl. Birtahamn) i Kåfjord i Nord-Troms 1918
¤ 128 mm Hjerkinn 1913
¤ 129 mm Sør-Varanger 1895.
¤ 130 mm Lom-Ulstad 1911.

Normalt tørreste steder
De ti minste normalene (1961 - 1990) for årsnedbøren er:

* 278 mm Skjåk-Øygarden i Skjåk
* 282 mm Dividalen i Målselv i indre Troms
* 291 mm Saltdal i Nordland
* 295 mm Gjeilo i Skjåk
* 300 mm Skibotn I indre Troms og Levajok-Evjen i Tanadalen
* 317 mm Skjåk-Austinn
* 321 mm Lom-Ulstad
* 325 mm Kautokeino I
* 345 mm Banak (Lakselv Lufthavn) i Porsanger
* 360 mm Lom-Aukrust i Lom, Vikhø i Skjåk, Skibotn Kraftverk i Nord-Troms, Kautokeino II og Mollisjohka i Karasjok kommune.

Vått, vått, vått ...
Norgesrekorden for ett døgns nedbør er 229,6 mm fra Indre Matre i Sunnhordland den 26. november 1940. Hvor mye som VIRKELIG falt der, er et åpent spørsmål fordi regnmåleren rente over denne senhøstmorgenen under krigen. Observatør Arnfinn Matre skrev som merknad på dagbokskjemaet den 26.11.1940: "Regnmålaren var full kl. 08.00. Kor mykje som hev runne yver, er ikkje godt å segja."
Basert på de helt ekstreme døgnsummene fra andre våte steder i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane denne novemer-morgenen, er det trolig at 15 - 20 millimeter nedbør rente over regnmålerkanten.

- Turte ikke gå ut
Til sin "døyande dag" husket Arnfinn Matre godt denne november-natten og -morgenen. Svære jordmasser feide nedover jordveien, og
steinblokker store som hus dundret ned mot fjorden.
- Eg torde ikkje for berre livet å ganga ut og skifta til snømålar i nottemørkret då det var sers farleg å gå utomhus, skal Matre ha sagt om "episoden".
Her er de ti største døgnsummene som er offisielt godkjent av Klimadivisjonen på Meteorologisk institutt. Seks av dem er over 200 mm:

~ 229,6 mm Indre Matre i Sunnhordland 26.11.1940
~ 223,0 mm Opstveit i Kvinnherad i Sunnhordland 15.11.2005
~ 218,4 mm Indre Matre i Sunnhordland 6.12.1955
~ 207,8 mm Hovlandsdal i Fjaler i Sunnfjord 26.11.1940
~ 206,0 mm Grøndalen i Flora, oppunder Ålfotbreen, 11.1.1992
~ 200,9 mm Indre Matre i Sunnhordland 18.12.1966
~ 198 mm Solheim i Gloppen i Nordfjord 24.11.1906
~ 195,0 mm Samnanger-Kvitingen I i Hordaland 26.11.1940, Indre Matre i Sunnhordland 6.1.1944 og Opstveit i Kvinnherad i Sunnhordland 15.11.2004.
~ 190 mm Jørpeland II i Rogaland 26.11.1940
~ 187 mm Lavik i Eksingedalen i Hordaland 7.1.1925.

Mest over kort tid
TO DØGN PÅ RAD: 378,9 mm Indre Matre 26. og 27.11.1940
TRE DØGN PÅ RAD: 402,4 mm Indre Matre 25. - 27.11.1940
FIRE DØGN PÅ RAD: 487,2 mm Indre Matre 24. - 27.11.1940
FEM DØGN PÅ RAD: 495,4 mm Indre matre i Sunnhordland 24. - 28. 11.1940.
"SISTE 30 DØGN": 1320 mm, Haukeland I i Masfjorden i Nordhordland 9.1. - 7.2.1989
FØRSTE GANG 100O MM/MÅNED: Desember 1975, Samnanger-Kvitingen I i Hordaland, 1064 mm
SEKS MÅNEDER PÅ RAD: 3666 mm, Brekke i Sogn, september 1948 - februar 1949
12 MÅNEDER PÅ RAD: 5731 mm, Brekke i Sogn, september 1988 - august 1989
TI ÅR PÅ RAD: 40.322 mm, Brekke i Sogn, 1981 - 1990
25 ÅR PÅ RAD: 91.931 mm, Brekke i Sogn 1966 - 1990.
Copyright: Bernt Lie