VEKSTSESONG: - Professor på helt ville vekstsesongveier

24.03.09: Professor Reidar Almås ved Norsk senter for bygdeforskning, Trondheim hevder i et tosiders INNSIKT-oppslag i Aftenposten i dag at vekstsesongen her i landet i de siste 20 årene har økt med 30 dager. Det høres helt usannsynlig ut - og er det og!

Av værstatistiker Bernt Lie

Varmere klima og forskning får nye vekster til å skyte i været.
- På de siste 20 årene har vekstsesongen økt med 30 dager. Fortsetter det slik, vil økningen ved århundreskiftet være 90 dager. Vi er i ferd med å bli et mer gjestmildt land når det gjelder klima, og vi får fordeler som gjør at vi kan dyrke mer varmekjære planter, sier professor og landbrukshistoriker Reidar Almås ved Norsk senter for bygdeforskning til Aftenposten.
Nettopp nevnte sitat er innledningen på det tosiders store oppslaget som ledd i avisens INNSIKT-artikler. Tirsdagens oppslag bærer tittelen "Typisk norsk åker - om ikke så lenge" over et stort bilde av en mais-åker i Stjørdal.

- I hovedstaden
De siste 18 årene er april måned på Oslo-Blindern blitt 0,8 grader varmere. De 18 årene er i tid forskjellen mellom någjeldende normalperiode 1961 - 1990 og en 18 år fremskrevet 30-årsnormal 1979 - 2008.
Ifølge 1961 - 1990-normalen starter vekstesongen på Blindern på datoen den 19. april. Da er nemlig normalen akkurat 5,0 grader, som er grensen om våren for at vekstsesongen starter.
Iht samme internasjonale normal er siste dag om høsten med vekstsesong på Blindern den 24. oktober da også normalen er akkurat fem grader.

- Hver dag to tideler forskjell
Normalene rundt starten og ved slutten av
vekstsesongen på Blindern varierer hver dag med 0,2 grader. Skulle vekstsesongen, som professor Almås hevder i dagens Aftenposten, ha økt med 30 dager, vil det bety ca 15 dager i tillegg om våren og det samme antall om høsten. Det innebærer at middeltemperaturene i april, og oktober, er blitt hele tre grader høyere de siste 20 årene.

- I virkeligheten ...
Faktum er at april er blitt 0,8 grader varmere i Oslo, mens oktober står på stedet hvil i 30-årsperioden 1979 - 2008 i forhold til normalperioden 1961 - 1990.
Ergo: Virkeligheten på Blindern er FIRE DAGER lengre vekstseseong, og ikke 30!

- Representativt for hele landet?
Norsk senter for bygdeforskning holder til i Trondheim, og dagens Aftenposten-oppslag er illustrert med et stort foto fra en mais-åker i Stjørdal - etter all sannsynlighet fra Bioforsks forsøksstasjon på Kvithamar.
Dessverre foreligger det ikke eksakte temperaturdata for årene fra og med 1961 og fram til dags dato fra Stjørdal-Kvithamar. Derimot har vi her på Vær og vind funnet fram til værstasjonen 69100 VÆRNES.
Ifølge 1961 - 1990-normalen for Værnes starter vekstsesongen der den 23. april og avsluttes den 23. oktober - ikke svært ulikt tidspunktene, og dermed temperaturholdene, på Oslo-Blindern.

Værnes og ikke Stjørdal-Kvithamar
En 18 års fremskrevet april-normal på Værnes (for 1979 - 2008) viser at det har blitt 1,2 grader varmere. Tilsvarende 20 års temperaturstigning dreier det seg om 1,3 grader.
Det svarer til en økning i lengden på vekstsesongen i april på nøyaktig seks dager.
I oktober har måneden blitt 0,3 grader varmere på de samme 18 årene, som fremkommer som forskjellen mellom 30-årsnormalen 1961 - 1990 og 30-års"normalen" 1979 - 2008.
Tre tidels grad om høsten utgjør tre dager.
Konklusjon: De siste 20 årene har ikke vekstsesongen økt med 30 dager, men med maksimum åtte dager!

Fram mot århundreskiftet
Gitt den samme temperaturstigningen på Værnes i april og i oktober som vi har sett de siste 18 (20) årene, vil april i år 2100 ha blitt 7,3 grader varmere. Oktober vil samtidig ha blitt 1,8 grader varmere (som forskjellen mellom 1961 - 1990 og 2071 - 2100). I stedet for vekstsesongstart den 23. april blir den i år 2100 den 17. februar. Det utgjør 65 dager lengre vekstsesong om våren.
Halvannen grad om høsten utgjør ca åtte dager. Vekstsesongslutt åtte dager senere gir datoen 31. oktober. Totalt 73 dager lengre vekstsesong.

- Ulik metodikk
Når professor Almås kommer til 90 dagers lengre vekstsesong i år 2100 og undertegnede kommer til 73 dager, kan dette ha å gjøre med ulik metodikk.
Forskjellen fram til år 2100 utgjør bare 17 dager. Men analysen av de seneste 20 årenes temperaturstigning er vidt forskjellig: Fra mine åtte dager til professor Almås sine 20 dager.
Umiddelbart før denne saken var redigert ferdig, melder professor Reidar Almås seg via mobiltelefon. Han sier seg sterkt uenig i den måten å se på klimaforandringer som jeg forfekter i forhold til det som forskere innen Bioforsk-systemet gjør.
I løpet av de nærmeste dagene kommer han tilbake til det som han innledningsvis ble sitert på.