KLARVÆRSDAG: - Tåler å ha noen få skyer morgen, middag og kveld. Norgesrekorden er 143 på ett år

Mandal-Eigebrekk, 13.06.09: Den første dagen i feriesammenheng nesten så langt sør på fastlands-Norge som du kan komme, har vært så fin at det holder til begrepet klarværsdag. Vi benytter derfor
anledningen til å presentere kriteriet for klarværsdag.

I de meteorologiske statistikkene, når vi skal karakterisere selve dagen og været som har vært, opererer vi med begrepene klarværsdag, penværsdag og en overskyet dag. På den første dagen her nede på Vær og vinds sommerbase - Eigebrekk lengst sørøst i Mandal kommune, for øvrig på den aller mest solrike delen av kysten vår - kunne vi konstatere at dagen i dag, lørdag 13. juni anno 2009, har vært en klarværsdag.

08.00, 14.00 og 20.00
Det er samlet skydekke ved morgen-, middags- og aftenobservasjonen som er utgangspunktet for en "klarværsdag", "penværsdag" eller "overskyet dag". Både ved de tre hovedobservasjonstidene 08.00, 14.00 og 20.00 sommertid, men også ved mellomobservasjonene kl. 02.00, 05.00, 11.00, 17.00 og 23.00, vurderer
værobservatørene det samlede skydekket i åttedeler (engelsk: octas).
Ved de store lufthavnene, bl.a. dem som inngår i hovednettet, vurderes det hver time og føres inn, likeså i flyværloggen der observasjonene også utføres hver halve time og som kringkastes på spesielle radiofrekvenser som vi vanlige folk kan ta inn.

0 = absolutt ingen sky
Null (0) åttedeler er klarvær (eller skyfritt), mens helt overskyet er åtte (8) åttedeler. Så er det et trenet observatør-øye som vurderer om det i det hele tatt er en eneste mikroskopisk skyflis å se. Er det ikke det, er det skydekke 0.
Skulle det derimot være en bitte-liten haugskydott å se mot den blå himmelen, er det skydekke 1 (en åttedel). Forekommer det rester av kondensstriper etter passerende fly som ikke umiddelbart smelter, men blir liggende som lange tveroverstriper og kan anta mange interessante former, er det skydekke 1, eventuelt 2, alt etter hvor stor del av himmelen som de dekker.

4 - like mye skyer som blå himmel
Like mye skyer som blå himmel, blir skydekke 4 (fire åttedeler).
Helt overskyet er 8 (åtte åttedeler). Så lenge det forekommer en bitte-liten sprekk i skydekket som gir skimt av blå himmel, er det skydekke 7 og ikke 8.

I mørke
Og tilsvarende når det er mørkt: Da orienterer værobservatørene seg etter hvor store deler av himmelen som er dekket av skyer etter hva vedkommende kan se av klare stjerner på himmelen.

Sum 4
Kriteriet for en klarværsdag er at summen av åttedeler i samlet skydekke ved de tre hovedobservasjonstidene 08.00, 14.00 og 20.00 sommertid, ikke må være mer enn 4.
Her nede på Eigebrekk i dag, lørdag, var det helt skyfritt både i morges og i kveld, men derimot skydekke = 1 (en åttedel) ved middagsobservasjonen kl. 14.00. Det var noen artige tuster av tette fjærskyer.
Hvis det er helt skyfritt (klarvær) ved to av hovedobservasjonstidene og det på den tredje er samlet skydekke = 4, holder til til sum = 4. Alle kombinasjoner av 1 + 2 + 1, 0 + 1 + 3 eller 0 + 2 + 2 gir sum = 4, og da har det vært en klarværsdag.

Alminnelige betegnelser
Her er de mest alminnelige betegnelsene på skydekket ved observasjonstidene:

¤ 0 = Klarvær eller skyfritt
¤ 1 = Nesten klart eller nesten skyfritt
¤ 2 = Lettskyet
¤ 3 = Lettskyet
¤ 4 = Halvskyet eller delvis skyet
¤ 5 = Delvis skyet
¤ 6 = Skyet
¤ 7 = Nesten overskyet
¤ 8 = Overskyet.
¤ 9 = Skydekket kan ikke observeres, f.eks. i tåke.

Norgesrekordene
Den mest skyfrie måneden som har forekommet ved noen offisiell norsk værstasjon, var i oktober 1952 på Glomfjord i Nordland der det var klarværsdag på 23 av månedens 31 dager.
Det mest skyfrie året som har forekommet, var i 1921 da det på Ulefoss i Telemark var hele 143 klarværsdager.

Senere om penvær og overskyet
Ved nærmeste anledning skal vi ta for oss penværsdagene.
Copyright: Bernt Lie