"YR.NO": - Snø fra skyfri himmel - like usannsynlig som lyn fra klar himmel; eller ...?

Mornington, Vic 26.02.10: Seniorforsker Thor Erik Nordeng ved Forskningsdivisjonen på Meteorologisk institutt har tatt et nydelig vinterbilde i motlys som viser snøkrystaller som reflekteres av sola. Det var blå himmel, ingen skyer og -15 grader.

Av værstatistiker Bernt Lie

- Men likevel lett snøvær, heter det i et oppslag på Met.no sine nettsider i går.
Den samme saken har "yr.no"-redaksjonen gått videre på ved en av de faste medarbeiderne, programsekretær Astrid Rommetveit og nærmest presentert dette som et like så spesielt værfenomen som lyn fra klar himmel, som det heter i titteloppslaget på "yr.no".

- Ufullendte snøkrystaller
Sett fra en værobservatørs side - som siden februar 1970 har hatt ansvaret for 19480 DØNSKI i Bærum - er dette et like alminnelig værfenomen som hvilket som helst av disse snø-nedbørslagene som du finner i kodeboka for norske værobservatører:
ww = 70: Lett snøfall med opphold
ww = 71: Lett snøfall vedvarende
ww = 72: Middels snøfall med opphold
ww = 73: Middels snøfall vedvarende
ww = 74: Sterkt snøfall med opphold
ww = 75: Sterkt snøfall vedvarende
ww = 76: Isnåler med eller uten tåke
ww = 77: Kornsø med eller uten tåke
ww = 78: Enkelte snøstjerner med eller uten tåke
ww = 79: Iskorn med eller uten tåke, vel å merke så frem det er ganske kaldt: Fra 10 - 12 kuldegrader og nedover termometerskalaen.

= Isnåler
Det som seniorforsker Nordeng har presentert både på Meteorologisk institutts egne nettsider og som programsekretær Astrid Rommetveit har gått videre på på "yr.no" i sitt oppslag, er dermed en like alminnelig snø-nedbør som de andre som er nevnt i kodegruppe 7 ovenfor (kodetallene 70 - 79) som norske værobservatører skal karakterisere været ved observasjonstidene etter (kl. 01.00, 04.00, 07.00, 10.00, 13.00, 16.00, 19.00 og 22.00 normaltid) ved hjelp av kodetall fra og med 00 til og med 99.

- Glimmer, glitter
Fra guttedagene husker jeg begrepene glimmer eller glitter når det glitret og blinket mot sollys eller månelys eller f.eks. veilys når det var mørkt.
NB: Det er ikke mulig for en erfaren værobservatør å ta feil av f.eks. isnåler eller en annen slags snø-nedbør!
Seniorforsker Nordeng var svært overrasket å bli gjort oppmerksom på dette i går via telefon.
Min erfaring med offisielle værobservasjoner
siden 1. februar 1970 med denne snøformen - etter å ha fanget dem opp på et svart stykke papir - er isnåler (snø fra skyfri himmel) uutviklede fjær eller armer som ikke har funnet en kjerne å danne seg rundt.
Det er imidlertid ganske korrekt som seniorforsker Nordeng påpeker: Det virker som snø som felles ut fra skyfri himmel!

- Det må være ganske kaldt
I alle fall i lavere strøk i Bærum og helst i temperaturer under 10 - 12 kuldegrader - vel å merke uten skyer på himmelen! - er disse ikke fullendte snøkrystallene dannet i luftlaget like over oss der den relative luftfuktigheten har variert mellom 67 og 75 prosent.

= Isnåler
- Snø fra blå himmel er et helt alminnelig innlandsfenomen i Norge når temperaturen går under 10 - 15 minusgrader og det er skyfritt, konstaterer undertegnede som har vært levende opptatt av vær og klima i nokså nøyaktig 60 år.