VÆRVARSLENE: - Gislefoss mener at man treffer med morgendagens varsel i 95 prosent av tilfellene

Mandal-Eigebrekk, 30.06.10: - Hva det vil si å varsle godt vær, kan diskuteres, men jeg mener at vi treffer med våre varsler av morgendagens vær i 95 prosent av tilfellene. Sitat: Statsmeteorolog Kristen Gislefoss, i Fædrelandsvennen tirsdag.

Av Bernt Lie, ansv.red. www.verogvind.net

Det var nok ikke bare vi her nede i “Mandal - soleklart” som fikk morgenkaffen i vrangstrupen da ovenstående sitat slo imot oss som ingress-postulat i Fædrelandsvennens INNSIKTsdel i går, tirsdag 29. juni. Oppslaget over side 2 og 3 bar tittelen “Jakten på det gode været”, illustrert med et seksspalters foto av statsmeteorolog Kristen Gislefoss, barnefødt i Vennesla like nord for Fæ’vennens utgiversted Kristiansand S.

- Hørte mest på dansk radio
Det er ikke mange somrer siden at både feriefolket og de fastboende her på Agder snakket om at de hørte mest på dansk radio for å få værvarslene for Sørlandet, utarbeidet av Danmarks Meteorologiske Institut (DMI).
Siden da har vi fått nettstedet “yr.no”, som gir oss - både feriefolk og fastboende på 700.000 norske steder - værvarsler for hver time to døgn framover i tid. Og mer til!
Spesielt for det første av de to nærmeste døgnene mener altså statsmeteorolog Gislefoss at statsmeteorologene ved Værvarslingsavdelingen ved Meteorologisk institutt lager så gode varsler for morgendagens vær at de treffer i 95 prosent av tilfellene.

Aftenposten skriver for Fæ’vennen
Tirsdagens Viten-oppslag om METEOROLOGI i Fædrelandsvennen er skrevet av Aftenposten-journalist Stein Erik Kirkebøen, som ledd i stoffsamarbeidet mellom Aftenposten, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og Adresseavisen.
Vær og vind har via e-post interpellert journalist Kirkebøen om statsmeteorolog Gislefoss sitt utsagn om 95 prosent treffsikkerhet på varselet for morgendagens vær.

S. E. Kirkebøen: Gislefoss svarte som referert. Poenget er
1. At det ikke er noen allmenn enighet om hva som er godt vær. Hva som er fint, er gjerne avhengig av hva vi ønsker oss; bonden og hagebrukeren vil ha regn, solbaderen vil ha sol, skiløperen vil ha kulde og snø, andre vil ha fønvind og barmark, seileren vil ha skarp vind, andre vil ha stille …
2. At det ikke er lett å definere hvor godt du må treffe for at det skal være treff; varselet er for store områder, og været er lokalt. Varselet omfatter mange variabler, vind, skydekke, temperatur, nedbør, mange steder. Hvor godt må det være for å karakteriseres som riktig? avslutter Aftenposten-journalist Stein Erik Kirkebøen sitt e-post-svar til Vær og vind.

Vi spør statsmeteorolog Gislefoss
En populærvitenskapelig artikkel i går med ovennevnte tittel i Kristiansands-avisen Fædelandsvennen, signert journalist Stein Erik Kirkebøen i Aftenposten, er du sitert på følgende som er brukt i ingressramme: “, men jeg mener at vi treffer med våre varsler av morgendagens vær i 95 prosent av tilfellene”.
Uttalelsen overrasker meg så mye at jeg er så fri å stille følende spørsmål til deg som kilde for utsagnet:

1. Er utsagnet korrekt gjengitt av journalisten?

2. Hvilke varsler, radio og eller fjernsyn, distrikts eller landsgyldige varsler, har en treffsikkerhet på 95 prosent?

3. Når, dvs. i hvilken periode, økte denne treffsikkerheten så voldsomt?

4. Hva legger statsmeteorologen i begrepet “treffer”?

5. Hva er treffprosenten på fem til sjudagers-varsler, og for hvilke varslingsområder? var Vær og vinds fem sentrale spørsmål.

Bakgrunnen
- Bakgrunnen for mine spørsmål er at jeg føler meg direkte lurt av et slikt utsagn, fremsatt av en så profilert statsmeteorolog som deg, Gislefoss, og som er Meteorologisk institutts koordinator mellom Met.no og Norsk rikskringkasting (NRK) for værvarslene i radio og fjernsyn. - Jeg kjenner ikke til hvorvidt Fædrelandsvennen har fått reaksjoner fra fastboende og feriefolk i avisens nedslagsområde på gårsdagens utsagn, skriver jeg, og fortsetter:
- Utsagnet om 95 prosent treff for “morgendagens varsel” skal bli interessant å følge ut gjennom sommeren 2010, enten den blir observert fra Mandal-Eigebrekk, Dønski i vestre Bærum eller Vikerfjell i Ringerike kommune. Spesielt hvis Blindern-meteorologene fortsetter med en viss hyppighet å varsle for hele området “østafjells”, mens Bergens-meteorologene for samme dag kan starte i sitt varslingsområde med “Sør-Rogaland med Stavanger”, fortsetter vi.
Fordi et svar fra deg skal benyttes på det private værnettstedet
www.verogvind.net
er det viktig at det fremkommer meget snart.
- For sakens betydning og viktighet sendes denne e-post også til direktør Anton Eliassen og meteorologidirektør Jens Sunde, avsluttet Vær og vinds ansvarlige vår e-post med.

2,5 timer senere svarer Gislefoss
- Jeg har ikke tenkt å svare på dine spørsmål, men kan gi deg noen fakta opplysninger. Oppslaget i Fedrelandsvennen er ukjent for meg. Artikkelen du viser til, er gitt av flere ved instituttet, jeg har kun bidratt med enkelte deler samt at de fikk tillatelse til å benytte ett eller flere bilder. Vår forståelse var at dette skulle trykkes i Aftenposten og ikke i Fedrelandsvennen. Deler av det som er skrevet er opplysninger som er myntet på Oslo-området og ikke Agder eller for den saks skyld andre deler av landet, svarer statsmeteorologen. (Han har verken fått med seg at regionavisen på Sørlandet heter FÆdrelandsvennen eller at mitt fornavn er Bernt - begge deler helt for øvrig HELT uviktig i denne sammenheng!).

- Det går tre og en halv time
Regionleder Tor Helge Skaslien ved Værvarslingsavdelingen på Blindern melder seg med følgende e-post-svar, etter at det har gått e-poster mellom Gislefoss og Skaslien.
- Jeg har ikke lest Fedrelandsvennen, men jeg var til stede da Kirkebøen var på besøk. Det var jeg som kommenterte treffsikkerheten i varslene, skriver Skaslien, og fortsetter:
- 90% for dag2 og 60% for dag5 var det han fikk oppgitt. Jeg presiserte dette i en e-post etter å ha lest “korrektur” - så det har jeg skriftlig.
I denne artikkelen ville ikke journalisten problematisere rundt ulike parametre, varseltyper, romlig skala og hvilke avvik som aksepteres for et “riktig” varsel. Dette skulle løses ved å skrive “Hva det vil si å varsle rett vær kan diskuteres” e.l.
- I denne konteksten mener jeg 90% er et greit kompromiss, selv om det gir veldig liten mening for fagfolk, avsluttet regionleder Tor Helge Skaslien sin e-post til Vær og vinds ansvarlige redaktør.

Konklusjon
Vi bøyer oss i ærbødighet for en slik høy grad av treffsikkerhet. Vi gratulerer direktør Anton Eliassens folk på Værvarslingsavdelingen i Niels Henrik Abels vei 40, Oslo 3, med slik presisjon på dagens værvarsler for morgendagen!

Etterord
Denne saken skulle ha vært lagt tidlig i ettermiddag, onsdag. Manglende internettforbindelse med omverdenen det meste av dagen og kvelden i dag har bidratt til forsinkelsen.