LANDSTEMPERATUREN: - Et statistisk korrekt begrep eller bare et akademisk griddet begrep?

Bærum, 23.01.11: Ved flere anledninger i de siste par årene har Vær og vind satt søkelyset på begrepet LANDSTEMPERATUREN eller tilsvarende for ulike regioner av landet.
Vi interpellerte Klimadivisjonen på Meteorologisk institutt - og fikk raskt svar!

- Statistikk skal ved hjelp av tall og prosa beskrive en aktuell situasjon, som man så sammenligner med en normal- eller gjennomsnittssituasjon. Begrepet LANDSTEMPERATUREN (middeltemperaturen for Norge som helhet) gjør noe helt annet: Den tar utgangspunkt i en avvikssituasjon, dvs. "over eller under normalen".
Tilsvarende også med regionale temperatur- og nedbørforhold, skriver Vær og vind innledningsvis til Klimadivisjonen på Meteorologisk institutt.

- Representativt?
Med slike begreper og de konklusjoner som f.eks. trekkes i Klimatologisk månedsoversikt, blir etter Vær og vinds oppfatning rimelig meningsløse.
I disse dager, med den andre meget kalde vintersesongen på rad, kan det være interessant å se på hva KLIMATOLOGISK MÅNEDSOVERSIKT for februar 2010 skriver om vintersesongen 2009/2010, jfr månedsoversiktens side 24, som gir en oversikt over lufttemperatur og nedbør for vintersesongen desember 2009 - februar 2010.

- Beskrives som ...
I brødtekstens annet avsnitt skrives det:
"For Vestlandet var årets vinter den 8. kaldeste siden 1900. ..."
Hvor gal denne beskrivelsen er, kan dokumenteres ved følgende faktiske forhold:
- I Bergen ble vintersesongen 2009/10 den kaldeste siden 1880/81! Bergen-Florida fikk en middeltemperatur på minus 1,2 grader. Vi finner bakover i tiden ingen lavere sesongmiddeltemperatur før vi treffer -1,4 grader for 1880/81. Det gir den kaldeste vinteren på 129 år, et faktum som står i meget sterk kontrast til "den 8. kaldeste siden 1900".

Som i Bergen, også på Utsira ...
På Utsira Fyr ble vinteren 2009/10 med en middeltemperatur på 0,6 grader den laveste også siden 1880/81 da den var 0,0 grader.
Begge de to nevnte observasjonsstedene har vært på tilnærmet samme sted de siste 140 - 150 årene.
Vær og vinds spørsmål blir derfor: - Ser Klimadivisjonen hvor galt av sted slike lands- eller landsdelstemperaturer bærer?
- Og spesielt galt blir det når det er dette som f.eks. NTB trekker som hovedkonklusjon og sender ut på nyhetsnettet til alle sine avis-kunder!
Temaet ble nylig behandlet på dette nettstedet i forbindelse med oppslaget om årstemperaturene 2010 og hvorvidt fjoråret var det kaldeste siden 2001, 1999, 1998, 1987, 1985, 1966, 1941, 1915 eller ...

Klimadivisjonen svarer:
- Som Vær og vind påpeker, benytter vi avvikene fra normalen til å rangere år, sesong og måneder for landet som helhet og for regioner i forhold til tidligere verdier av det samme. Dette mener vi er en robust metode, men selvsagt har denne metoden også begrensninger, svarer seksjonsansvarlig for klimainformasjon ved Klimadivisjonen på Meteorologisk institutt, Knut Iden.

Griddet database
- Metoden bygger på en griddet database som er generert ved alle tilgjengelige målestasjoner, og databasen er i dag generert tilbake til 1900. Dette er selvfølgelig bakgrunnen for at 1900 hyppig opptrer, men vi påpeker alltid i teksten "For dette datasettet er det utarbeidet en serie tilbake til 1900", påpeker Knut Iden.
At denne delen blir borte i en brødtekst og at dette kan føre til misforståelser, er å beklage.

Spesielt om siste vinter vestpå
- Når det gjelder vår formulering "For Vestlandet var årets vinter den 8. kaldeste siden 1900. ...", mener vi at det ikke er noen mostsetning mellom denne og dokumentasjonen Vær og vind påpeker med utgangspunkt i enkeltstasjoner med lange rekker, fortsetter Iden.
En ting er at Vestlandet er et stort område og at en kan ha stasjonsrekker som har detaljer som avviker noe fra "regionen som helhet". Vi benytter da også de lange stasjonsseriene som supplement til region- rangeringen. Et problem er mangel på lange homogene stasjonsserier.
- Det arbeides med å homogenisere de seriene som finnes, og det tilbakepunches stasjonsserier innenfor prosjektet "Histklim", men dette er en tidkrevende prosess, understreker Knut Iden.

Om Bergen
Når det gjelder Bergen spesielt, er den lange måleserien her knyttet til fire målepunkter, og verdien fra 1880/81 ble målt på Lungegårdshospitalet 17 m.o.h., ikke så langt fra nåværende målepunkt på Florida 22 m.o.h. En kan ikke utelukke at homogeniseringen av dataserien mot dagens målepunkt vil resultere i at 2009 for Bergen, må klassifiseres som det kaldeste siden målingene startet i Bergensområdet.

Året 1941 ble rettet til 1985
- I den foreløpige årsrapporten for året 2010 som var lagt inn i månedsrapporten for desember 2010, hadde det sneket seg inn en feil, idet vi skrev at en måtte tilbake til 1941 for å finne et kaldere år enn 2010. Dette må vi bare beklage. Det riktige er 1985 og dette er rettet i årsrapporten som vi har lagt ut, avslutter Knut Iden.
Copyright: Bernt Lie