FJELLET: - Hvor høyt er det: 380 m.o.h. eller 900, eller …?

Mandal-Eigebrekk, 07.07.11: Meteorologisk institutt og Norsk rikskringkastings nettportal "yr.no" utvider stadig sine tilbud til et stort værinteressert publikum. Nytt av sommeren er at det oppgis temperatur og nedbør for fjellstasjoner …



I tillegg til at hver og en kan finne de fem stedene her i landet som har hatt det varmest, kaldest og våtest de siste 12 timene - dvs. natterstider og på dagtid. Nyheten foran denne sommersesongen er "Topp fjellstasjoner" der det er en av Meteorologisk institutts offisielle stasjoner som figurer på oversikten som oppdateres hver formiddag etter at alle observasjoner kl. 08.00 sommertid er på plass og hver kveldsstund etter kl. 20.00 når disse er kommet inn i Instituttets sentraldatamaskin.

- Hva er fjellet …?
Hittil i sommer har det dukket opp steder som Suolovuopmi og Sihcajávri, Røros og Mjølfjell som aktuelle steder blant fjellstasjoner.
Suolovuopmi-Lulit ligger 381 m.o.h. og Sihcajávri 382 m.o.h., begge i Kautokeino kommune på Finnmarksvidda.
Røros Lufthavn ligger 625 m.o.h. mellom Glomma og jernbanen gjennom kobberverksbyen.
Mjølfjell UH ligger øverst i Raundalen på kote 695.
De oppgitte høydene for værstasjonenes beliggenhet er faktisk det som Vær og vinds ansvarlige gjennom et langt liv ikke akkurat forbinder med begrepet fjellet.
Hva var vel nærmere enn å interpellere de ansvarlige redaktørene for nettstedene "met.no", og "yr.no" - henholdsvis Heidi Lippestad, Meteorologisk institutt og Anne Authen, NRK?

Klimaforsker Isaksen svarer
- I listene over varmest - kaldest - våtest på "yr.no" har vi i utgangspunktet valgt å definere norske fjellstasjoner som stasjoner som ligger nær eller over tregrensen. Definisjonen av "fjell" tilknyttet tregrensen dominerer også i de norske ordbøkene, forklarer klimaforsker Ketil Isaksen på Meteorologisk institutt, og legger til:
- Både stasjonene MJØLFJELL og SIHCAJÁVRI ligger nær tregrensen i hvert av sine områder.
Stasjonen RØROS LUFTHAVN ligger strengt tatt under tregrensen, men tregrensen i Rørosområdet er sterkt påvirket av hogst i forbindelse med tidligere gruvedrift og kobbersmelting, og stasjonen er godt representativ for fjellområdene omkring, inklusive Rørosvidda, svarte klimaforsker Isaksen.

Tilleggsspørsmål fra Vær og vind
Da blir tilleggsspørsmålet: - Hvordan definere tregrensen? Jeg har ikke vært på Sihcajávri, men på Mjølfjell - og reist forbi der en rekke ganger. Tregrensen langs Bergensbanen øverst i Raundalen går vel omtrent ved Upsete…
Mens Mjølfjell UH ligger på kote 695, ligger Upsete (KLI 51850) på 851 m.o.h.

Redaktør Lippestad gir tilleggssvar
- Tregrensen defineres stort sett av naturen selv (men du ser vi har gjort enkelte unntak, for eksempel som følge av sterk hogst). Vi har, som Ketil Isaksen dessuten skriver, tatt hensyn til alminnelige norske definisjoner - som igjen henger samme med hvordan naturen ser ut for dem som former språket, svarer ansvarlig redaktør for "met.no", informasjonsdirektør Heidi Lippestad ved Meteorologisk institutt.
- Som vitenskapen krever, vil jeg derfor si at vi har en gjennomtenkt definisjon, som vi kan gjøre rede for når noen spør, og vi legger den til grunn når vi kategoriserer, fortsetter Lippestad.
- Tregrensen er imidlertid ikke statisk, hvilket vil si at flere av dem som betegnes som fjellstasjoner i dag, neppe vil ha den betegnelsen om noen ti-år. Dette innebærer også at vår definisjon ikke kan være statisk - men vi kan altså gjøre rede for på hvilket grunnlag vi endrer den, avsluttet redaktør Lippestad sitt tilleggsvar til Vær og vind.
- - -
Vær og vind bukker og takker for utfyllende svar, spesielt etter som vi verken kan finne oppslagsordene "fjell", "fjellstasjoner" eller "tregrensen" i Instituttets oppslagsverk Met-lex.
Copyright: Bernt Lie