Proweb Logg inn:
Brukernavn: 
Passord:

Samarbeids- partnere:

 

 







YR.NO: - Historiens varmeste og våteste år. - Det stemmer overhodet ikke, konkluderer vi


Mandal-Eigebrekk, 29.12.11: Meteorologisk institutt og Norsk rikskringkastings vær-portal "yr.no" forteller i ingressen til et hovedoppslag i dag, torsdag, at året 2011 går inn i historiebøkene som det varmeste året som er registrert i Norge...

Vær og vind har sitert i titteloppslaget på denne vær-saken den konklusjonen som yr-redaksjonen - representert ved NRK-medarbeider Kamilla Pedersen - har servert i formiddag.
Ti timer etter at oppslaget er lagt ut på nevnte nettportal, er det ingen ansvarlig redaktør på "yr.no" eller noen statsmeteorologer eller klimaforskere ved Meteorologisk institutt som har korrigert eller trukket dette oppslaget.
Vær og vinds konklusjon må da være at den øverste ansvarlige ledelsen i yr-redaksjonen som ligger hos NRK ved kringkastingssjef Hans Tore Bjerkaas, eller Meteorologisk institutt ved direktør Anton Eliassen går god for dette.

- En stor misforståelse
I går la Meteorologisk institutt et tilsvarende oppslag ut på sin nettside, der ansvarlig redaktør er Instituttets direktør for strategi og samfunnsinformasjon, Heidi Lippestad.
- Det varmeste og våteste året, lyder titteloppslaget, som følges opp av
ingressen som forkynner at 2011 ser ut til å gå over i historien som det varmeste og våteste året som er registrert for landet som helhet. (Riktig sitat garanteres av Vær og vind-redaktøren.)

- Griddet og ikke virkelig vær
De fire ordene på utgangen av ingressen, "for landet som helhet", oversees elegant i "yr.no"-redaksjonen, og det konkluderes medd at det er det griddete været som en anonym artikkelforfatter har beskrevet på Meteorologisk institutts hjemmesider, er korrekt. Og da bør jo Gud og hvermann tro på det!
DET GJØR IMIDLERTID IKKE VÆR OG VINDS ANSVARLIGE REDAKTØR!

Klimadivisjonen forklarer
Dette er en reprise av hva seksjonsansvarlig for klimainformasjon ved Klimadivisjonen på Meteorologisk institutt, Knut A. Iden, forklarte her på Vær og vind den 6. oktober i år.
- Som du sikkert kjenner til, har vi laget en griddet database tilbake til 1900. I utarbeidelsen av dette datasettet er alle stasjonene som har vært i drift kortere eller lengre tid - og som er av god kvalitet - benyttet. Ved hjelp av dette datasettet kan vi beregne arealverdier, svarte Iden her på nettportalen den 6.10. i år.

- Arealmidler er avvik fra det normale
- I forbindelse med månedsrapportene lager vi arealmidler av avvikene fra normalverdiene for temperatur og for nedbør, arealmidler av prosent av normalen. Ved dette får vi fram tidsserier for geografiske områder som vi mener gir en mer robust rangering enn det enkeltstasjoner gir, fortsetter Iden.

Motodens godhet
- Selvsagt er metodens godhet en funksjon av det stasjonsnettet griddingen bygger på. For nedbør er tidsserier for seks områder gjengitt på http://met.no/Klima/Klimautvikling/Klima_
siste_150_aar/regioner/ ., er hovedinnholdet i Knut A. Idens forklaring på det "griddete været".
Helt i tråd med dette kan derfor den anonyme artikkelforfatter på Meteorologisk institutts egne nettsider i går, onsdag 28. desember, fortelle at middeltemperaturen for Norge som helhet hittil i år (perioden 1. januar - 27. desember) var 1,9 grader over normalen. Dette er ny rekord i og med at landsavviket for de to årene 2006 og 1990 - i virkeligheten de to varmeste årene i større deler av landet - var 1,8 grader over normalen.

Varmest på Sola
De høyeste årsmiddeltemperaturene i den foreløpige og svært kortfattende årsoversikten forekom på Sola (Stavanger Lufthavn) med 8,9 grader i middel, tett fulgt av 8,8 grader på Bergen-Florida og Fister-Sigmundstad.
Hvis da det griddete været er av tilstrekkelig godhet - som Knut A. Iden refererer til - ville nevnte årsmiddeltemperaturer være de nye rekordene for for eksempel Sola, Bergen-Florida og Fister-Sigmundstad.
Vær og vinds kommentar er denne:
!!! På Sola betyr 8,9 grader i middeltemperatur at året 2011 der har vært det tredje varmeste der siden målingene startet i 1941 (9,2*C i 2008 og 9,1*C i 2006)!!!
!!! På Bergen-Florida betyr 8,8 grader i årsmiddel at året 2011 har vært det tredje varmeste siden Florida-målingene startet 1949, sammen med 2003 og 2000 (9,3*C i 2006 og 8,9*C i 2008)!!!
!!! På Fister-Sigmundstad har det bare vært målinger siden 2007.
!!! På Farsund-Lista Fyr har Vær og vind beregnet årsmiddeltemperaturen 2011 til å bli 8,7 grader (på en fjerdeplass i årsoppgjøret for 2011). Dette kvalifiserer til det SJETTE varmeste året der (2006 og 1990 = årsmiddel 9,0*C, 2000 og 1949 = årsmiddel 8,9*C, årsmiddel 8,8*C i 1987, og så kiler inneværende år seg inn med 8,7 grader.
På Farsund-Lista er dette 1,3 grader over normalen (normalperioden 1961 - 1990).
De få eksemplene her viser at metoden med gridding ikke holder mål!
I en slik sammenligning der ikke norgesrekordholderen Lindesnes Fyr og årsmiddeltemperatur fra 2000 på 9,4 grader er representert i toppen blant de tre varmeste stedene på landbasis i år, viser grid-metoden - uansett om den er utviklet av kapasiteter hos Meteorologisk institutt - at den langt fra er god nok!

- Det våteste året siden 1900
Nedbøren for Norge som helhet var 125 prosent av normalen, og året er sammen med 1983 det aller våteste i en serie som går tilbake til 1900.
- Nest våtest er 1989 med 120 prosent, heter det i nedbøroversikten av årsværet 2011 på Meteorologisk institutts nettside.

- Konklusjon ...?
Ut fra dette skulle man trekke den konklusjon at da er det samtidig satt ny rekord for årsnedbøren f.eks. ved
¤¤¤ Brekke i Sogn (4295 mm og 120 prosent av normalen)
¤¤¤ Takle i ytre Sogn (4157 mm og 131 prosent av normalen)
¤¤¤ Lurøy på Helgelandskysten (3962 mm og 135 prosent av normalen).
NB: Dette er de tre største årsnedbørsummene oppgitt av meteorologisk institutt, da det gjensto fire døgn av året 2011.

Rekordene disse tre stedene
¤¤¤ Brekke i Sogn satte norgesrekorden for ett års nedbør i 1990 med 5596 mm. Det utgjør 156,5 prosent av det normale der.
¤¤¤ Takle i ytre Sogn har sin årsrekord på 4749 mm også fra året 1990. Da kom det 149,4 prosent av det normale.
¤¤¤ Lurøy på Helgeland har sin årsrekord på 4256 mm fra året 1964, som dermed ga 145,0 prosent av det normale.
NB: Dette er bare tre eksempler på at også den grddete nedbøren langt fra holder mål!
- - -
Vær og vind ser fram til å dissikere årsnedbørstatistikken fra Meteorologisk institutt når den i foreløpig utgave foreligger i begynnelsen av januar.
Copyright: Bernt Lie


Tilbake

Nyheter

FORELØPIG SISTE TROPENATT: -- I Narvik ble det ikke kjøligere enn 20,3*C i natt

Mandal-Eigebrekk, 10.09.24: Det varme været i Nord-
Norge ga ytterligere en tropenatt nord i det lange
Nordland fylke i natt. Nyheten ble brakt ut fra en av de
kvinnelige statsmeteorologene i Tromsø, som glemte å
fortelle hva temp'en hadde vært.

Les mer


TROPENATT I NATT: - Sjeldent varm natt i natt på Sør-Helgeland og indre Sunnmøre

Mandal-Eigebrekk, 09.09.24: Ved tre av
Meteorologiskes målestasjoner ble det natt til i dag
registrert tropenatt, dvs. at nattetemperaturene fram
til åtte i morges ikke gikk under 20,0 grader. Til å være
såpass sent i september er dette sjeldent!

Les mer


NY NORGESREKORD I SEPTEMBERVARME TORSDAG: - Tropevarmt i september for første gang i moderne norsk klimahistorie!

Bærum, den 05.09.24: For første gang har det
forekommet tropevarme -- dvs. temperaturer opp på
30-tallet -- her i landet gjennom de ca 160 årene som
Meteorologisk institutt har hatt værmålinger over hele
landet. Sunnhordland tok rekorden med 30,6!

Les mer


Nyhetsarkiv

Bernt Lie, Rudsveien 22H, 1346 Gjettum
E-post: bernt.lie38@gmail.com
Site powered by WebOfficeOne ©