LØRDAGSVG: - Varmerekorder står i kø …

Bærum, 22.04.12: - Er du lei av kjølige aprildager? Her er i alle fall en statistikk som varmer: 7 av 12 varmerekorder i Norge er satt etter 1989, forteller VG i et stort oppslag på side 9 i lørdagsavisen for en uke siden.
NB: Vær og vind beklager at denne saken er blitt liggende i "utkurven" uten å bli lagt ut her på Vær og vind.
- - -

- Og det er over 40 år siden den siste kulderekorden ble registrert, kunne VG fortelle i dette oppslaget som vi har gått videre på.
For en gangs skyld har ikke VG tatt for hardt i når det gjelder å "skrive opp" eller "spisse til" en sak om vær og klima. Ovennevnte er ingressen til oppslaget, lagt til første avsnitt i brødteksten.

- Åtte av tolv
- Faktisk er det slik at hele åtte av de tolv norgesrekordene i varme stammer fra årene etter 1988. Nettopp året 1988 var det første året som utgjør en lang rekke år senere som både månedsmiddeltemperaturer og årsmiddeltemperaturer har vært over det normale. Fra og med høsten 1987 kan vi som har fulgt med i det norske vær og klima, se at den globale oppvarmingen også kom opp til våre breddegrader der det lange landet vårt ligger mellom 58 og 71 grader nord.
Når VGs journalister Thor Harald Henriksen og Eirik Linaker Berglund ikke har oppdaget den åttende norgesrekorden, satt etter 1989 (korrekt er fra og med 1989), er at de har oversett at norgesrekorden i septembervarme ble tangert i Drammen den 3.9.1991!
Følgelig står vi igjen med de fire månedene mai - august, der gjeldende norgesrekorder stammer fra årene 1897 til og med 1982.

- De åtte norgesrekordene
Vær og vind tar for oss gjeldende norgesrekorder for de åtte månedene og ser på hvor lenge de har stått og hvor mange år de nærmest forekommende norgesrekordene sto.

JANUAR: 17,9 grader, Tafjord på indre Sunnmøre, den 28.1.1989. Den har nå stått i mer enn 23 år - foregående rekord var 16,8 grader fra samme sted den 1.1.1973.

FEBRUAR: 18,9 grader, Sunndalsøra III, den 23.2.1990. Før Sunndalsøra flyttet norgesrekorden dit, var det tidligere i samme februarmåned satt en foreløpig norgesrekord på 17,0 grader på Sunndalsøra den 5.2.1990. Dagen etter økte Sunndalsøra til 18,4 grader, for så endelig å sette 18,9 grader "på plass" den 23.2.1990. Den har altså stått i vel 22 år.
Før februar 1990 var det Sunndalsøra som den 26.2.1926 hadde satt rekord med 15,4 grader, som igjen var en tangering av Ålesunds rekord fra den 25.2.1891.

MARS: 23,1 grader, Landvik ved Grimstad, den 27.3.2012. Da varmebølgen nå i mars 2012 kulminerte, stoppet den på 23,1 grader. I to omganger ble den gamle fra Bergen-Fredriksberg på 19,8 grader fra den 25.3.1945 strøket av kartet.

APRIL: 27,0 grader, Sarpsborg-Brannstasjonen, den 29.4.2000. Foregående norgesrekord 26,9 grader ble satt på Halden-Prestebakke den 26.4.1993 - altså også etter 1988, mens den foregående april-norgesrekorden 26,5 grader ble satt på Ås-Landbrukshøyskolen den 30.4.1913. Denne sto altså i hele 80 år!

SEPTEMBER: Etter at september-rekorden på 28,5 grader ble tangert den 1.9.1958 på Meråker Jernbanestasjon i Nord-Trøndelag, ble den andre tangeringen et faktum på Drammen-Marienlyst den 3.9.1991. Da hadde det gått 52 år fra denne norgesrekorden første gang ble satt i Setesdølen i Aust-Agder, på Austad i Bygland den 2.9.1906.

OKTOBER: 25,6 grader, Molde Lufthavn, den 11.10.2005. I tillegg til at dette markerer den seneste datoen om høsten for norsk høysommervarme (MAX >=25,0*C), var dette en liten rekordforbedring på to tideler fra Tafjords 25,4 grader fra den 1.10.2000 og 25,0 grader fra Sunndalsøra III den 9.10.1995. Alle disse tre "forbedringene" av oktober-norgesrekorden var et resultat av at Kongsberg III hadde hatt 24,6 grader den 4.10.1973.
Igjen nye rekorder etter 1988!

NOVEMBER: 21,8 grader, Tafjord, den 6.11.2003. Da hadde Sunndalsøras tidligere norgesrekord på 18,1 grader stått siden 1.11.1984.

DESEMBER: 18,3 grader, Sunndalsøra III, den 1.11.1998. I nøyaktig femti år på to dager nær hadde 18,1 grader fra Gjermundnes i ytre Romsdal fra den 3.12.1948 stått som norgesrekord.

- "Fulltreff"
Når Vær og vind ved flere anledninger i de senere årene har pekt på at vi kan se at den globale oppvarmingen kom til Norge på høsten 1987 og at nettopp året 1987 var meget kaldt over store deler av landet vårt, harmonerer dette svært godt med at åtte av tolv norske varmerekorder har forekommet etter 1988.
At en enkelt måneds nye norgesrekord ender opp mer enn tre grader høyere enn tidligere norgesrekorder for samme kalendermåned, må sees på som helt eksepsjonelt!
Ikke minst den nye norgesrekorden i mars var én av slike. Den dagen (tirsdag 27. mars) hadde flere steder på Østlandet og Sørlandet en døgnmiddeltemperatur som svarer til det normale den 26. - 30. juni! Det er jo hele tre måneder lenger fram i tid.

- El Niño og La Niña
Det er ikke lenger bare australske meteorologer som har sett sammenhengen i "uroen" i det globale været. På bakgrunn av meteorolog og klimaforsker Neville Nicholls’ studier allerede i 1975 av overflatetemperaturene i den ekvatoriale delen av Stillehavet - i hovedsak mellom ti grader nord og ti grader sørlig bredd - at havstrømmen snudde fra vest mot øst under El Niño (varmt overflatevann) til La Niña (kjølig overflatevann) som strømmet fra øst ved nord- og sør-amerikanske vestkyster mot vest til Polynesia, Australia og øst-asiatiske kyster, er det allment akseptert også i det hjemlige meteorologiske fagmiljøet at det er en slik sammenheng.
Da Vær og vinds ansvarlige redaktør returnerte til hjemlandet våren 1992 - etter å ha tilbrakt to hele dager hos Bureau of Meteorology (BOM) i Melbourne og diskutert på fritt grunnlag "den globale værsammenhengen", ble jeg møtt med hoderysting på Meteorologisk institutt. Fra Bergen kom det imidlertid signaler fra professor Sigbjørn Grønås ved Geofysisk institutt om at denne "nye viten" kanskje hadde noe for seg.

- En doktorgrad
Klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt tok i 1996 doktorgraden nettopp på fenomenene El Niño og La Niña!
De tre navngitte klimaforskerne som uttalte seg til VG om hvorfor (sju) åtte av tolv norgesrekorder i varme har forekommet etter (1989) 1988, har ulike teorier om hvorfor så mange av de norske varmerekordene har forekommet i løpet av de seneste 24 årene.

- El Niño i 1986/87
Den mest markante El Niño-perioden som har forekommet, varte i mer enn to år i 1986/87!

- Men kulderekordene, da?
Den nyeste av de tolv kulderekordene her i landet stammer fra året 1971. Det er mer enn 40 år siden. Da var det at værstasjonen Cuovddatmohkki i Karasjok kommune satte ny norgesrekord for mai-kulde med -25,0 grader den 1.5.1971.
Etter 1988 har vi opplevd nye rekorder for lav månedsmiddeltemperatur i svært man ge av landets fylker både i november 2010 og desember 2010.

- Slik flyttet norgesrekorden seg
I løpet av de siste vel 140 årene har den absolutte norgesrekorden flyttet seg bare 2,5 grader, slik Vær og vind har kartlagt og fulgte disse rekordene. Vi tar utgangspunkt i 33,1 grader som ble målt i Fredrikstad den 25. juli 1870. Da var Meteorologisk institutt etablert i 1866. Rekorden fra Fredrikstad sto i ca 17 år. Så har den trinnvis hatt disse rekordene:

¤ 33,2 grader Oslo I (Observatoriet ved Solli) den 1. juli 1887
¤ 33,9 grader Oslo I den 25. juni 1888
¤ 34,0 grader Voss-Jernbanestasjonen den 5. juli 1889
¤ 35,0 grader Flekkefjord den 13. juli 1897 og tangert samme sted dagen etterpå.
¤ 35,0 grader Oslo I den 21. juli 1901, tangert i Trondheim I dagen etter.
¤ 35,2 grader Nesbyen II den 19. juni 1970
¤ 35,6 grader Nesbyen II den 20. juni 1970. Den har altså overlevd i mer enn 42 år, men var nær slått av Fornebu den 27. juni 1988 som den dagen nådde 35,2 grader.

- Hvor havner norgeserkorden så?
Etter hva Vær og vind mener, er det bare nabostasjonen til Nesbyen lengst sør i Hallingdalen, egentlig ved innfallsporten til dalen - Gulsvik Jernbanestasjon - som er nærmest til å flytte den nå 42 år gamle norgesrekorden. Til det trengs en lengre varmeperiode, lav vannstand i Hallingdalselva og tilsvarende lav vannstand i Krøderen, som kan avgi litt "ekstra" varme til omgivelsene langs RV 7 og jernbanestasjonen.
En lengre varmebølge midt på sommeren kan også bidra til at Notodden Flyplass er det stedet som kan "hente hjem" den nye norske varmerekorden.
Copyright: Bernt Lie