ETTER FRIDA: - Meteorologisk institutt svarer Vær og vind på våre seks spørsmål

Mandal-Eigebrekk, 10.08.12: Torsdag 9. august gikk over i fredag 10. august. Den nye dagen var en snau time gammel da det innløp svar fra regionleder Tor Helge Skaslien, Værvarslingsavdelingen på Meteorologisk institutt. Vi legger dem ut her og nå.

Noe før kl. 01.00 natt til fredag innløp e-posten fra regionleder Tor Helge Skaslien med svar på våre seks spørsmål etter ekstremværet "Frida" som kom til å ramme de to kommunene Nedre Eiker og Øvre Eiker utenfor Drammen.
Vær og vind har i dagene etter at ekstremværet rammet området nordvest for Drammen, innhentet en del nedbørdata fra værstasjoner som er drevet av ihuga værintereserte privatpersoner, dessuten to av Bioforsks værstasjoner i begge de to kommunene.
Av disse går det fram at det kom i alt 146,5 mm nedbør på Åsen ved Mjøndalen, mens det ved Meteorologisk institutts to synopstasjoner Drammen-Berskog og Hønefoss-Høyby ble målt henholdsvis 23,4 og 5,6 mm nedbør.

- Meteorologisk institutt svarer
De seks spørsmålene som Vær og vind stilte til regionleder Skaslien og som han har svart presenteres herved:

V&V: - To døgn etter at det var klart at ekstremværet "Frida" rammet de to eikerkommunene Nedre Eiker og Øvre Eiker med "full tyngde", ligger fortsatt de to oppslagene "Vått, men ikke ekstremt" (met.no) og "Slik ble ekstremværet", med undertittelen "Ekstremværet "Frida" ble ikke så ille som først antatt (yr.no) på nettet. Noen kommentar til dette?

THS: - Enig i at de første rapportene etter et slikt uvær lett kan bli litt omtrentlige i formen. Med de konsekvensene de voldsomme nedbørsmengdene fikk bl.a. i Øvre - og Nedre Eiker er "ekstremt" et riktig uttrykk å bruke.

V&V: - I to døgn har det vært allment kjent innad i Meteorologisk institutt at nedbørstasjonen 26670 Hakavik i Øvre Eiker kommune målte 99,3 mm i det offisielle nedbørdøgnet den 7. august 2012 (pr. kl. 08.00 denne morgenen). Er det noen grunn til at allmennheten ikke har fått kjennskap til denne ekstremmålingen?

THS: - Vi har vært tydelige på at kraftige byger var en sentral del av hendelsen og at det førte til store lokale variasjoner. Jeg vil tro det kom mer enn 99,3 mm flere steder; uoffisielle målinger tyder på langt over 100 mm. Like interessant er det å finne ut hvor raskt nedbøren kom. 100 mm på tre timer er f.eks. mye verre enn 100 mm på 24 timer. Kan det ha kommet 70 mm på en time? 20 mm på ti minutter? Og så videre. Vi trenger tid på å kvalitetssikre data før vi konkluderer. Men vi holder ikke bevisst tilbake relevant informasjon.

V&V: - Når Værvarslingsavdelingens talsmenn, fortrinnsvis de vakthavende meteorologer, uttaler seg til massemediene, forholder de seg utelukkende til hva synopstasjonene har registert av temperaturer og nedbør og andre aktuelle værforhold. Hvorfor blir ikke nedbørmålingene fra de mange hundre nedbørstasjonene tatt med i slike oppsummeringer, når det er nedbør som er det mest interessante?

THS: - Det er et utrolig arbeidspress på fagfolkene før, under og etter et ekstremvær. Vi leverer tilgjengelige data så godt som mulig, men kan ikke garantere at alt relevant kommer med i den mest hektiske perioden. I dagene som følger, går vi mer grundig til verks og leverer en mer fullstendig rapport så raskt det lar seg gjøre.

V&V: - Hvor lenge vil Instituttet hevde at 60,0 mm nedbør ved Risør Brannstasjon, Aust-Agder fylke, skal stå som fasit på ekstremværet "Frida"?

THS: - Den endelige rapporten vil gi mye bedre svar på dette. 60,0 mm vil helt opplagt ikke bli stående som maksimumsverdi.

V&V: - Når ble det klart for vakthavende meteorolog mandag kveld 6. august at det hadde kommet ekstreme nedbørmengder i de to eikerkommunene, mellom synopstasjonene Drammen-Berskog og Hønefoss-Høyby? Fulgte ingen på "Salen på Blindern" med på hva værradarbildene viste alle oss andre?

THS: - Flere av landets beste varslingsmeteorologer fulgte utviklingen fra minutt til minutt med alle hjelpemidler, bl.a. avanserte radarprodukter. Det fantes ingen enkle svar, men etter hvert som det ble klart at den mest intense nedbøren kom lenger nordøst enn først antatt, ble de såkalte OBS-varslene løpende oppdatert.
Tidligere har vi nøyd oss med OBS-varsler i situasjoner som denne fordi det er utrolig vanskelig å drive presis varsling av konvektiv nedbør. Med et ekstremværvarsel la vi nå listen på 2,45 og rev hårfint i første forsøk, svarer regionleder Skaslien.

- Nye prosjekter
THS: - Vi har flere prosjekter i gang som vil forbedre både varsling og formidling av ekstremt vær, f.eks. "meteorologen live" med løpende oppdateringer på nett, bedre grafikk-pakker og såkalte sannsynlighetsvarsler. Mye vil skje de neste ett til to årene. Vi vet at "flash-floods" blir en stor utfordring i årene fremover og satser veldig mye på dette feltet, også i samarbeid med NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) og andre beredskapsmyndigheter.

V&V: - Når regner dere med at rapporten om ekstremværet "Frida" er skrevet?

THS: - Arbeidet er godt i gang og rapporten ventes å foreligge om cirka en uke.

V&V: - Når blir den offentliggjort?

THS: - Omtrent samtidig, dvs. i slutten av neste uke. Heretter vil en ekstern utgave av ekstremvær-rapporter bli publisert i Met.no-INFO-serien slik at alle kan lese dem på nettet (samme serie som "Klimatologiske månedsoversikter").
- - -
Vær og vind benytter anledningen til å takke regionleder Tor Helge Skaslien for at han tok seg tid til å besvare Vær og vinds spørsmål - og at han samtidig slapp et par nyheter!
Copyright: Bernt Lie