LONGYEAR 2012: - Tidenes nest varmeste år; rekordvarme februar og mars var mer enn ti grader varmere enn normalt

Bærum, 30.12.12: Med bare én dag igjen av året 2012, kan Vær og vind konstatere at Longyearbyen på Svalbard kan se tilbake på det nest varmeste året på 79 grader nord. Årsmidlet endte på minus 2.0 grader, mot -1,7 i rekordåret 2006. Normalen er -6,6*C.

- Uansett om månedsmiddeltemperaturen for desember ender på minus 7,9 eller 8,1 grader, vil årsmiddeltemperaturen ende på minus 2,0 grader. Det betyr at året 2012 i Longyearbyen har vært mer enn fire og en halv grader varmere enn normalt. Årsnormalen er minus 6,6 grader. Bare året 2006 har et årsmiddel enda litt høyere enn nå i 2012, konkluderer Vær og vind sin årsoversikt for Arktis og 79 grader nord.

- De aller varmeste årene
Spesielt nå på 2000-tallet har det vært en rekke ekstremt varme år i Longyearbyen, uttrykt ved værmålingene på Svalbard Lufthavn. Ikke siden 1988 da årsmidlet var minus 8,9 grader, har det forekommet ett eneste år som har vært kaldere enn normalt. Året 1989 endte akkurat som normalt med en årsmiddeltemperatur på minus 6,6.
Ifølge Vær og vinds rekordoversikter er dette årsmidlene i de varmeste årene etter at værmålingene på Svalbard Lufthavn ble startet høsten 1975:

* -1,7 grader i 2006
* -2,0 grader i 2012
* -2,5 grader i 2007
* -3,0 grader i 2005
* -3,1 grader i 1984
* -3,3 grader i 2011
* -3,7 grader i 2009
* -3,9 grader i 1999 og 1990
* -4,0 grader i 2008 og 2000
* -4,1 grader i 2010
* -4,3 grader i 2002
* -4,4 grader i 2004
* -4,6 grader i 2001 og 1976.

- Ny "normal" 1983 - 2012
Med årets rekordhøye årsmiddeltemperatur på minus 2,0 grader, har Vær og vind beregnet hva årsmiddeltemperaturen har vært i den seneste 30-årsperioden (1983 - 2012), tilsvarende lengden på en normalperiode. Den endte på minus 4,8 grader. Det betyr at året i Longyear i løpet av de seneste 22 årene er blitt hele 1,8 grader varmere. Det betyr at FNs klimapanels grense på fire graders temperaturøkning i arktiske strøk blir nådd allerede i år 2039 under forutsetning av samme temperaturstigning vi har sett siden 1990.

To rekordvarme måneder
Året 2012 startet rekordvarmt i Longyear. Januar ble tidenes nest varmeste januar-måned med en middeltemperatur hele 11,9 grader høyere enn normalt (-3,4 grader, mot normalt -15,3). Februar og mars satte nye rekorder for månedsmiddeltemperaturen med henholdsvis -5,6 og -5,3 grader i månedsmiddel. Disse to midlene var henholdsvis 10,6 og 10,4 grader høyere enn normalene.
Tidligere rekord for månedsmidlet i februar var -6,9 grader i 2005 og for mars -6,7 grader i 2007.
Vinteren 2011/12 ble dessuten tidenes mildeste med et middel på -5,2 grader, mot normalt -15,0. Tidligere mildeste vinter var den i 2005/06 med et middel på -5,4 grader.
Februars høyeste temperatur 7,0 grader den 8.2. var ny varmerekord i årets korteste måned. Den gamle på 6,0 grader var fra den 17.2.2005.

- Temperatursving
Årets høyeste temperatur i Longyear ble 13,0 grader søndag 15. juli, mens den laveste minus 23,7 grader ble målt første juledag, tirsdag 25. desember. Dette markerte det kaldeste i Longyear siden den 1. april 2011.
Første juledag var døgnmiddeltemperaturen minus 20,4 grader, mot normalt på denne datoen minus 14,0 grader.
Julen 2012 på Svalbard Lufthavn ble nokså kald; gjennomsnittet for julaften, første og annen juledag ble minus 17,3 grader, mens det normale for disse tre dagene til sammen er minus 14,0 grader.

- Vått år
Da det søndag morgen gjensto ett eneste døgn av året 2012, har årsnedbøren summert seg til 264,9 mm. Det er 39,4 prosent mer enn normalen på 190 mm. De siste fem årene har månedsnedbørsummene blitt oppgitt i hele og tidels millimeter. Det våteste året til nå var i 1993 da summen av de avrundete månedssummene utgjorde 265 mm.
- Tangering eller ny årsrekord, om man vil! sier nå vi.
Mars, april, juni og november var litt tørrere enn normalt, mens januar ga ny månedsrekord med 46,5 mm. I januar ble det også satt ny døgnrekord med 25,9 mm den 30.1. Følgelig ga årets våteste døgn 9,8 prosent av årsnedbøren! De øvrige 90,2 prosentene av årsnedbøren fordelte seg på de øvrige 365 døgnene. Av disse kom det målbar nedbør i 150.
Copyright: Bernt Lie