HELBOM: - Sesongprognosen for vinteren i sør ble omkring fire grader feil

Mandal-Eigebrekk, 22.03.13: Mens vinteren 2012/23 viste seg å bli nær tre grader varmere enn normalt på Finnmarksvidda, er det steder på det indre østland der vinteren ble nær fire grader kaldere enn normalt.
Sørlandet fikk -2 mens prognosen sa +2.

Her nede i det sørlandske er våre naboer langt mer opptatt av været enn våre naboer i Bærum. Vinteren, dvs. de tre månedene desember og januar og februar, ble i hovedsak to grader kaldere enn normalt her nede. Og det har også mars måned så langt vært!
- En laaang vinter, med andre ord, konkluderer Vær og vind.
Og med så mye snø helt ut i strandkanten som det ikke har vært i noen påske på langt over 20 år, mener flere av dem som bort fast her nede.

- Vinteren
"Ytterkantene" av vintersesongen 2012/13 kan illustreres ved at det i Karasjok på Finnmarkvidda ble en vinter nøyaktig 2,8 grader varmere enn normalt. Middeltemperaturen for de tre månedene til sammen endte på minus 13,1 grader.
Det kaldeste stedet i vinter i forhold til det normale, var Dagali Lufthavn som fikk en middeltemperatur hele 3,6 grader UNDER det normale. Langs Bergensbanens høyfjellsstrekning markerer Finse seg med 3,4 grader under det normale og Geilo med 3,2 grader under.
I midtre deler av Sogn markerer Fjærland seg med 3,5 grader under det normale.

- Hva sa sesongprognosen?
Vær og vind analyserte temperaturkartet med isotermene som ledsaget sesongprognosen på Meteorologisk institutts egen hjemmeside og la ut dette med nøyaktig beregnet avvik fra det normale for 40 steder fra Farsund i sør til Alta i nord. I denne oversikten tar vi bare med utvalg av disse 40 stedene:

* Oslo-Blindern: 3,2 grader over; det ble 0,6 under
* Lillehammer-Sætherengen: 3,4 grader over; det ble 0,5 under
* Geilo-Oldebråten: 3,0 grader over; det ble 3,2 under!! (Mer enn seks grader feil!)
* Melsomvik-Melsom: 2,9 grader over; det ble 0,9 under
* Kristiansand-Kjevik: 1,9 grader over; det ble 1,7 under
* Stavanger-Våland: 1,8 grader over; det ble 1,3 under
* Bergen-Florida: 2,0 grader over; det ble 1,4 under
* Voss-Vossevangen: 2,7 grader over; det ble 2,9 under!!!
* Lærdal IV-Lærdalsøyri: 2,8 grader over; det ble 2,2 under!!
* Ålesund-Vigra: 2,0 grader over; det ble 0,8 under
* Røros Lufthavn: 2,9 grader over; det ble 2,2 grader under!
* Trondheim-Voll: 2,5 grader over; det ble 1,4 under
* Bodø-Lufthavnen: 2,4 grader over; det ble 0,5 over
* Tromsø-Vervarslinga: 2,1 grader over; det ble 1,0 over
* Alta Lufthavn: Også 2,1 grader over; det ble 1,4 grader over
* Karaskok-Márkannjárga: 2,2 grader over; det ble 2,8 over
* Vardø Radio: 1,8 grader over; det ble 2,0 over! (Nesten sentrumsblink!)

Lokalt på Vestlandet (Voss) ble det hele 5,6 grader feil mellom prognose og den relle vinteren, mens det på det indre søtland ble mer enn seks grader feil.

- Kommentar til prognosen
Klimaforsker Rasmus Benestad ved Klimadivisjonen på Meteorologisk svarer i ettermiddag, fredag, slik på vårt spørsmål om hva han synes om at avviket i prognosene blir omkring fire grader fra det som det virkelig ble:
- Pinlig, selvsagt.
Vær og vind spør videre: - Hvilke begreper "skivebom", "elendig", for dårlig" eller "bra nok" vil du karakterisere et avvik på omkring fire grader?
- Når det blir motsatt av det som meldes - kaldt istedenfor varmt - vil jeg karakterisere det som skivebom, svarer Benestad umiddelbart.

- Lite info følger prognosen
Han legger til: - Et problem er hva som legges ut til selve sesongprognosen, og nå har en del av informasjonen blitt fjernet. Det som nå vises, er kun middelverdier av 51 ulike prognoser. Vi vet at det er ganske stor spredning blant disse ulike verdiene, konkretiserer han.
- Før ble spredningen også vist (nå fjernet mot mine protester), og man kunne se at målte verdier pleide å ligge innenfor spennet som modellen ga - et par ganger ble det kaldere (kanskje det samme nå). Jeg tror at årsaken til at det noen ganger blir kaldere enn modellen viser, er fordi modellen har for grov romlig oppløsning til å gjengi hyppigheten og varighetene av høytrykkene - dett er noe man fant ut med værvarslingsmodellen.

- Fem til seks graders feil
- Hvis avvikene blir fem til seks grader fra prognosene, vil da Meteorologisk institutt vurdere å slutte med denne tjenesten, spør Vær og vind.
- Jeg mener at vi bør vise hva vi driver med, både det som gir gode svar og de som ikke er gpode. Det gir en indikasjon på hvor vi bør satse forskningen. Sesongvarslingen er fremdeles en del av den aktive forskningen, og vi forsker på ting som vi ennå ikke har i boks, svarer Benestad.
Et annet aspekt er jo at modellen er global og at den har bedre treff bedre i tropene. Nord-Europa er et av de stedene i verden hvor modellen gjør det dårligst (er ikke det ironisk, når det er en europeisk modell? skyter klimaforskernen inn.

- God eller for dårlig modell?
- Spørsmålet om modellen er dårlig eller god, avhenger kanskje litt av hva den brukes til - vi kan diskutere om en modell er god eller dårlig når den er global og gir et godt treff på f.eks. El Niño-utviklingen, men dårlig treff for Norge, fortsetter Benestad.
- Men jeg synes at vi bør fremstille resultatene på en annen måte, bl.a. vise spredningen av de ulike prognosene. Meteorologisk institutt har allerede vurdere å slutte med tjenesten - det har gått gradvis med at den er blitt mer og mer gjemt og at mindre og mindre informasjon er blitt lagt ut. Det lille som nå legges ut, gir ikke et riktig bilde av modellprognosene, kommenterer Benestad.
- Anser du det for å være en god prognose hvis avviket bare blir en grad? Enn to grader? Eller tre grader? spør Vær og vind.
- Vi vet at det som legges ut, ikke er samme størrelse som det som måles. Middelverdien for 51 ulike prognoser vil ikke ha samme varians som målte verdier, selv om modellen var perfekt. Derfor forventer jeg at prognosene ikke vil stemme. Varslene dreier seg om sannsynligheter, og en god modell vil treffe når det oftest blir varmt hvis prognosen gir en stor sannsynlighet for høye temperaturer.

- Hva med nedbørprognoser?
- Når vil Meteorologisk institutt offentliggjøre tilsvarende prognoser for nedbøren? spør vi.
- Vi har ingen planer om det, svarer klimaforsker Rasmus Benestad på det siste av våre fem spørsmål nå rett før påskeferien starter.
Copyright: Bernt Lie