VÆRBITT: - NRK1-fjernsynet med to ukentlige programmer søndag og onsdag med Eli Kari Gjengedal og John Smits; première fra Finse

Bærum, 02.03.14: Søndag kveld kl. 20.15 er det åpning på den nye serien VÆRBITT på - foreløpig - åtte populærvitenskapelige programmer med to norske værprofiler i sentrum. NRK presenterer serien som underholdningsprogrammer - det lyder veldig spennende!

Programsekretær Eli Kari Gjengedal ved NRK-Hordaland og statsmeteorolog John Smits, Værvarslingsavdelingen på Meteorologisk institutt på Blindern, skal gjennom åtte tv-programmer tråle Norge på kryss og tvers for å oppleve hvordan været påvirker folk. Programmene består av en direktesendt del og andre deler i opptak.
Åpningsprogrammet sendes fra Finse, med Bergensbanens - og Nord-Europas - høyestliggende stasjon på 1222,2 m.o.h.
Allerede i august 1907 ble Bergensbanen åpnet forbi Finse og trafikkerte strekningen Bergen - Gulsvik, mens den offisielle åpningen av banen i hele sin lengde mellom Bergen og Oslo S. skjedde den 27. november 1909.

- Fra vindstille til …
Vær og vinds ansvarlige har gjennom årene siden 1951 i all hovedsak opplevd Finse i dagene omkring nasjonaldagen vår, den 17. mai, og har i slike mai-dager gjennom nærmere 60 ulike år opplevd Finse - og Hardangerjøkulen - i alt fra vindstille i 1876 meters høyde og sol fra skyfri himmel til en maidag da vi måtte spa lokomotivfører Roald Amundsen ut av en snøfylt førerkabin i østgående dagtog ved 12.30-tiden.
Ved rutemessig ankomst Finse kom et bokstavelig talt nedsnødd E 11-lok med x antall vogner bak. I lok'et hadde lok-fører Amundsen bare hadde sikt ut gjennom de små sidevinduene. Førerkabin-døren hadde blåst opp da dagtoget forserte noen voldsomme snøfonner som hadde pakket seg i skinnegangen. Dagtoget hans hadde stanget seg gjennom fire meter høye snøfonner i skinnegangen med det til følge at kabindøren ble blåst opp.

- Spadd ut av lok'et
Nedover mot Finse, og spesielt gjennom Sandå-svingen, føk det stadig mer snø inn, og lok-fører Roald Amundsen satt i tynne småsko og sommeruniform og hadde snø til livet …
Og frøs. Det var den 19. mai. Året var en gang i slutten 1970-årene.
Togleder i Bergen ble alarmert om at det ble en forsinkelse på Ht 602 til Oslo fordi den forfrosne lok-fører Roald Amundsen måtte tines opp og førerkabinen måtte spas fri for snø som hadde føyket inn. Så vidt jeg husker, ble det nærmere tjue minutter pluss i avgang Finse denne mai-dagen.
Og selv midt på sommeren, i juli måned, kan det føyke så mye på høyfjellet på begge sider av Finsetunnelen (åpnet 1993) at at lok-fører må måke fram sikt gjennom snøen under gitrene foran frontrutene …

- Finsevær
Nettopp fordi de to værprofilene Eli Kari Gjengedal og John Smits starter på direkten fra Finse i kveld, har Vær og vind dukket litt ned i Finseværet fra den gang da den første værstasjonen ble opprettet ved jernbanestasjonen i 1904 og til dagens automatiske målinger et par kilometer øst for selve jernbanestasjonen, til Forskningssenteret på Finsefetene i 1210 meters høyde.
I perioden oktober 1924 til august 1969 ble værstasjonen på Finse flyttet opp til Slirå ca 10 kilometer lenger vest på Bergensbanen til vokterboligen av samme navn, og mellom november 1969 og juni 1994 var igjen værstasjonen Finse plassert ved jernbanestasjonen inntil automatikken overtok på Finsefetene fra oktober 1993 under det offisielle navnet Finsevatn (Vær og vind bruker konsekvent Finse-Finsevatn).

- Spesielt år
Året 1982 ble et veldig spesielt år iht de offisielle målingene. Da svingte det fra det kaldeste i hele observasjonsperioden den 7. januar med minus 39,6 grader til det varmeste den 3. august med 24,8 grader. Dette markerer ekstremtemperaturene for målingene på selve Finse.
Etter som vi akkurat nå har begynt på vårmåneden mars, kan Vær og vind fortelle at varmerkorden i mars var 7,0 grader den 17.3.1990 mens kulderekorden var minus 32,0 grader fra den 18.3.1979.
Normal månedsmiddeltemperatur på Finse i mars er minus 8,2 grader. Mars 1920 var den mildeste i rekken med middeltemperatur på minus 3,9 grader. Den kaldeste var i 1976 med minus 11,9 grader i månedsmiddel, og i denne rekordkalde mars-måneden forekom også den største snødybden på 425 cm på flatmark på månedens siste dag. I april samme år var den største snødybden 430 cm i dagene den 6. - 9.4.

- Sen snøsmelting
Våren og spesielt sommeren 1989 var kald på Finse. De to første juli-dagene lå det 110 centimeter snø på flatmark - mer enn rikelig til skiføre! Over i august lå det fortsatt halvmeter’n den 1. - 5.8., og det var skiføre med minimum 25 centimeter snødybde så sent som den 23. august!
Først den 27. august var snøen borte.

- Kaldeste måned
Den kaldeste måneden var desember 1981 med en middeltemperatur på minus 17,1 grader.
Det var hele 10,2 grader under dagjeldende normal (årrekken 1931 - 60). Gjeldende normal (1961 - 1990) i desember er minus 8,5 grader, og normal årsmiddeltemperatur er minus 2,1 grader.
Målingene de siste 20 årene ved værstasjonen på Finsefetene cirka to kilometer østenfor jernbanestasjonen har ikke endret på noen av de rekordene vi har nevnt. Fortsatt har Finse ennå ikke opplevd høysommervarme. Temperaturene på det kaldeste om vinteren har heller ikke gått under minus 40.
- - -
Vær og vind gleder oss virkelig til denne VÆRBITT-serien til programsekretær Eli Kari Gjengedal (som NRK hanket inn i fjor fra StormGeo og TV2) og statsmeteorolog John Smits. Vi tror at nettopp dette tospannet kan presentere masser av interessant og kanskje også dagsaktuelt værstoff fra ulike steder i det lange landet vårt.

- Etterord
Siden Finse bare ligger vel en mil øst for det høyeste punktet på Bergensbanen før Finsetunnelen ble åpnet i 1993, bør vi vel ta med norgesrekorden i snødybde på flatmark: 585 centimeter på Grjotrust (1300 m.o.h.) fra 3. april 1918.
I mars måned lyder snørekorden - ifølge våre rekordoversikter - på 576 cm på flere dager nettopp i året 1918.
Copyright: Bernt Lie