VÆRVARSLERNE AUTOMATISERES BORT: - Fra 4. april rasjonaliserte direktør Anton Eliassen vekk halvparten av varslingsstaben

Bærum, 24.04.16: Tidligere i denne uken var det full
skjæring mellom varslingsmeteorologene på
Meteorologisk institutt og direktør Anton Eliassen, ifølge
Aftenposten. «Meteorologer erstattes av maskiner» var
titteloppslaget tirsdag 19.3., side 21
_______________________
Værkommentar Bernt Lie
_______________________

I jubileumsåret for Meteorologisk institutt - som den 1.
desember kan feire sine første 150 år – har instituttet
gjennomgått tidenes største kutt i meteorologstaben.
Automatisert værmelding overtar mye av jobben.
- Meteorologene frykter en dårligere tjeneste, skriver
Aftenposten i ingressen til oppslaget på Osloby-side 21
i tirsdagens avis, del to.
- Hver tiende mann har måttet gå fra jobben på
Meteorologisk institutt (MET) etter kraftige kutt i
bemanning og tjenester det siste året. Den store
omstillingen trådte i kraft sist mandag (mandag 4.
april, red’s merknad). Meteorologene frykter at
kvaliteten på værmeldingene kommer til å bli
dårligere.
Antallet meteorologer på vakt halveres, fra fire til to.
Og det skal ikke være nattevakt lenger hvis det ikke
ventes dårlig vær. Vær og klima skal nå i stadig større
grad overvåkes automatisk, skriver Aftenpostens
journalist Heidi Anne Johnsen.

- Tillitsvalgt
Tillitsvalgt for statsmeteorologene ved Meteorologisk
institutt, statsmeteorolog Terje Alsvik Walløe, medgir
at de siste årene har programmer og datamaskiner
overtatt mye av jobben som meteorologene gjorde
tidligere. Og varslene er blitt mye bedre og mer
presise. (Her må Vær og vind innskyte at dette er vi
dypt uenige i!)
- Men det er et samspill mellom menneske og maskin,
og nå kuttes det for mye i denne menneskelige
faktoren, uttaler Alsvik Walløe til avisen.
Selv om maskinene regner raskere enn hjernen, så er
det viktig med et menneskelig øye som holder
kontinuerlig øye med endringene og dermed kan
varsle farlig vær, understreker statsmeteorologen,
som viser til at i fjor i mars kom det et stort snøfall. På
yr.no var dette meldt som regn, men av ulike årsaker
falt dette som snø. Det skjønte vi på forhånd og
advarte om, legger han til.

- Overvåking
Måleinstrumentene får ikke med seg skydekket og
skyformasjonene. De ser ikke om det er tåke. Det er
viktig informasjon dersom vi skal kunne varsle om
underkjølt regn. Vi kan se at programmet systematisk
gjør feiltolkninger. Det må vi korrigere, understreker
statsmeteorolog Terje Alsvik Walløe.
. . .

Vær og vinds påpekning
I de folkerike fylkene Østfold, Akershus, Oslo, og
Hedmark og er det i alt fem - 5 - steder der det
fortsatt utføres visuelle observasjoner av
værobservatører. I Oppland og Buskerud er det ti
(10). Derimot i de tre fylkene Vestfold, Telemark og
Aust-Agder er det ett eneste sted (Nelaug
Jernbanestasjon) hvor det utføres visuelle
observasjoner bl.a. av skyer og nedbør minst tre
ganger om dagen. De store vestlandsfylkene
Hordaland og Sogn og Fjordane har i alt åtte slike
viktige observasjonssteder. Og f.eks. Nord-Trøndelag
fylke har ett slikt sted! (NB: Vær og vinds merknader
til Aløvik Walløes uttalelse til Aftenposten.)

- Ny type meteorologer
- Folk får mye bedre tjenester gjennom yr.no enn en
tjeneste basert kun på tekstvarsler, mener direktør
Anton Eliassen, som «sitter på overtid» i sitt 71. år for
å være aktivt med på den største omorganiseringen
rasjonaliseringen som Meteorologisk institutt har vært
gjennom, og å gjennomføre 150-jubileet sent på året i
år.
- Yr.no har opptil ni millioner unike brukere pr uke når
det er høy trafikk. 4,5 millioner er i Norge.
…
- Nå kjører vi modeller ned på 2,5 kilometer
geografisk oppløsning. De værmeldingene som ligger
på yr.no i dag, er svært mye bedre enn for bare få år
siden. Teknologi og vitenskap forandrer hvordan vi
bruker våre folk, sier direktør Eliassen.
- Meteorologens stilling endres, og vi trenger litt færre
av dem. Vi trenger fremdeles flinke meteorologer som
kan samarbeide med forskerne sine for å bedre
modellene og tas inn i forskningsarbeidet. De vil også
utstede ekstremvarsler og veilede folk når det gjelder
konsekvenser av farlig vær, slutter direktør Anton
Eliassen sin «dialog» med tillitsvalgt for
varslingsmeteorologene i Oslo, Bergen og Tromsø.

- Opptatt av vær og varsler
Ikke minst dette nettstedet Vær og vind er opptatt av
vær og værvarsler. Ikke minst i det å produsere egne
og mer treffsikre varsler for våre faste steder som
Dønski i Bærum, Eigebrekk i Mandal og andre steder
hvor vi skal oppholde oss i lengre tid. I dette arbeidet
bruker vi mye nettportalen yr.no og værradarplottene.
Intensiteten på den lokaliserte og kartlagte nedbøren
vises i fem ulike fargenivåer de rødt betyr "kraftig".
Gult i midt i intensitetsbegrepene, og lysegrønt betyr
"lett" nedbør.
Ettersom nettportalen yr.no ikke noen definisjon på
intensiteten i nedbøren som værradarene har kartlagt,
fant vi anledningen til å spørre nettopp direktør
Eliassen om definisjonen på de fem fargenivåene og
de tilhørende nedbørintensiteter. E-posten til
direktøren ble sendt om kvelden den 19. april slik at
den lå klar på PC-en hans neste morgen.
Vi har i skrivende stund ikke mottatt noe svar.