FÅ VÆROBSERVASJONER GIR DÅRLIGERE VARSLER: - I den norske sommernatten kartlegges været bare tolv steder kl. 02.00

Mandal-Eigebrekk, 14.07.17: Ved den internasjonale
nattobservasjonen kl. 00.00 UTC, er det bare 12 steder i
det lange landet vårt at det er en værobservatør fysisk på
plass som vurderer selve været, inklusive alle skyformer og
skyhøyden.
________________________

Værkommentar: Bernt Lie
________________________


Aldri er nordmenn flest mer opptatt av vær og
værvarslene enn om sommeren, enten det gjelder dem
som er på ferie eller dem som må holde hjulene i gang.
Vær og vind vil tro at de vakthavende meteorologene
ved Meteorologisk institutts værsentraler på Blindern i
Oslo, Florida i Bergen, eller på Vervarslinga i Tromsø
gjerne skulle hatt flere fysiske værobservatører ute ved
nattobservasjonen kl. 02.00 norsk sommertid. Som for
eksempel i natt, natten til fredag 14. juli –
midtsommerdagen.

- 100 slags vær
Også i natt var det bare 12 av de mange hundre
observasjonsstedene der en værobservatør utførte de
såkalte visuelle observasjonene – vurderte selve været i
observasjonsøyeblikket karakterisert i tallkode med
hundre forskjellige slags vær (kodetallene 00 – 99),
været og eventuell nedbør de siste seks timene (i
kodegruppene 0 – 9), estimert synsvidden og vurdert
skydekket både som skytyper i de tre høydenivåene
lave skyer (CL), mellomhøye skyer (CM) og høye skyer
(CH).
Tolv observasjonssteder i et land som i utstrekning (rett
linje) omfatter innpå to tusen kilometer, eller der du kan
dreie hele landet omkring landets sørligste punkt og så
komme til et sted i Sør-Italia. Nedover det europeiske
kontinentet som dermed «dekkes» av det lange landet
vårt, finnes det en rekke nasjonale værsentraler. Mens
vi altså i meteorologiens foregangsland bare har visuelle
observasjoner fra 12 – tolv – steder midt på natten,
fordelt på sju av landets 19 fylker.
Stedene er:

# Gardermoen (Akershus)
# Fagernes (Oppland)
# Nelaug-Jernbanestasjonen (Aust-Agder)
# Trondheim-Voll (Sør-Trøndelag)
# Hjartåsen Jernbanestasjon i Rana (Nordland)
# Myken i Rødøy (Nordland)
# Bodø-Lufthavnen (Nordland)
# Sortland i Vesterålen Nordland)
# Tromsø-Vervarsinga (Troms)
# Sørkjosen Lufthavn i Nordreisa (Troms)
# Kautkeino I (Finnmark)
# Vardø Radio (Finnmark).

Hele det sørlige Norge dekkes av fire
observasjonssteder mens Nord-Norge dekkes av åtte.

- Blir varslene gode nok?
Er det da noe rart i at værvarslene som utarbeides i
sene nattetimer og tidlige morgentimer blir mangelfulle i
den betydning at treffsikkerheten er vesentlig redusert?
Fra radarplott eller satellittovervåking kan verken
statsmeteorologene ved Meteorologisk institutt i Oslo,
Bergen eller Tromsø, meteorologene ved StormGeo i
Bergen, eller vi vanlige og spesielt værinteresserte
«klimaspesialister» se hva slags skyer som befinner seg
over oss eller i «rimelig avstand» fra oss. Vi kan heller
ikke se hva slags nedbør som kommer. Spesielt er
nedbørtypene vanskelig å «gjette» seg til når
temperaturene er omkring null grader! Det kan være
spesielle utfordringer når for eksempel påsken kommer
sent, eller en sommerdag da det er svært små
forskjeller på lufttrykket i L’ene for lavtrykk og H’ene for
høytrykk.

- Situasjonen i natt
På nettportalen «yr.no» kan hvem som helst hente opp
værkartet (selve analysen) av værsituasjonen på
Europakartet som har nordgrense nord for Svalbard-
arkipelet og sør til omtrent midt i Biskayabukten i
Frankrike, vestgrense ved Øst-Grønland og Island, og
østgrense Novaja Semlja og Kvitsjøen og De baltiske
statene.
Vær og vind har hentet opp 00.00-UTC-kartet (02.00
europeisk sommertid) og finner tre lavtrykksområder:
Ett med sentrum øst for Svalbard på under 1000 hPa
(hectoPascal), et annet over Norrbotten i Sverige på
under 1005 hPa, og et tredje øst for Island på under
1010 hPa.
Over Sentral-Europa ligger et svakt høytrykksområde på
mer enn 1015 hPa, og sørvest for Biskaya et annet
høytrykk på mer enn 1025 hPa.
Dette var altså trykkfordelingen i Nordvest-Europa i natt
kl. 02.00 sommertid da det norske værkartet hadde
«selve været» og nedbøren som falt på 12 – sier og
skriver tolv – steder fra Nelaug i Aust-Agder i sør til
Sørkjosen Lufthavn i Nord-Troms i nord.

- Observatørene borte
De seneste årenes rasjonalisering på Meteorologisk
institutt har luket vekk observatørene og latt
automatikken overta. Men automatikken kan ikke fange
opp alt som trengs for å få utarbeidet et treffsikkert og
godt værvarsel. Derfor blir også værvarslene deretter,
enten de presenteres x antall ganger i radio og noen
færre ganger i fjernsyn, i tillegg til det som ulike lokal-
og regionaviser velger å ofre spalteplass på.
Vær og vind stiller spørsmålet her og nå til «ansvarlig
hold» på Meteorologisk institutt hvorvidt de mener
bortrasjonaliseringen av værobservatørene har vært
«lønnsom» når værvarslenes treffsikkerhet vurderes
som god nok for dem som er direkte avhengige av best
mulige værvarsler på kort og mellomlang sikt.
Vi er spente på reaksjon fra det holdet.