EKSTREMVÆRET SOM BLE EKSTREMT: - For alle utenom Værvarslingsavdelingen på Meteorologisk institutt på Blindern

Bærum, 09.10.17: For oss som står på utsiden av VA på
Met.no på Blindern har sist helgs ekstremvær i fire fylker
sørligst i landet skapt mye ekstra arbeid og hodebry. En
eneste kritisk røst har reist seg mot det famøse OBS-varsel
for 9 dager siden

______________________________

Værkommentar: Bernt Lie
______________________________


Og den eneste kritiske røsten mot det famøse OBS-
varselet er kommet fra den ansvarlige for dette
værnettstedet, undertegnede. Det går tydelig fram av
nyhetsoppslaget «GIKK LANGT OVER EKSTREME
VERDIER» som nettportalen «yr.no» sin helt sentrale
medarbeider, en navngittkvinnelig journalist ved NRK-
Hordaland, presenterer torsdag formiddag.

- Slik det så ut på fredag, var det helt på grensen til
ekstremt, og vi valgte å IKKE gi ut ekstremvarsel, sier
den mannlige værvarslingsdirektøren på Meteorologisk
institutt til NRK. Nå vil han og kollegene evaluere
helgens værvarsler, heter det i innledningen til
værreportasjen.

- Kritiker: - Feilvurdering
- Nå har regnet gitt seg, og målinger viser at
sørlandsværet denne helgen ble våtere enn det
meteorologene varslet på fredag (for ni dager siden).
Blant annet fikk Senumstad i Aust-Agder 287 millimeter
på 60 timer, mens meteorologene hadde varslet 200
millimeter, skriver den kvinnelige NRK-journalisten. -
Når den ansvarlige for nettstedet Vær og vind utelater
ethvert navn i denne værkommentaren, skyldes det at
den mannlige værvarslingsdirektøren liker lite den
personfokuseringen som nettstedet Vær og vind har
hatt i denne saken, som antakelig etter hans oppfatning
har gått for hardt ut over en kvinnelig vakthavende
statsmeteorolog på Blindern forrige fredag middag.

- Ikke særlig godt presentert
Undertegnede, eneste kritiker, blir omtalt som Bernt Lie
i Mandal (ikke han med egen gate i denne byen), med
de voldsomme oversvømmelsene tett på seg, som en
spesialist på værstatistikk. I en bildetekst blir jeg
beskrevet som tidligere værobservatør. Vel å merke ikke
i Mandal, men ved Vær og vinds hjemmebase på Dønski
i Bærum hvorfra Meteorologisk institutt kan sitte på
viktig værstatistikk gjennom mer enn en normalperiode
på 30 år.
Ikke ett eneste ord om at jeg i mer enn elleve år har
hatt redaksjonsansvaret for nettstedet Vær og vind –
det er lengre levetid enn nettportalen «yr.no» kan skilte
med.
Ikke bare har jeg vært offentlig tjenestemann på deltid
som værobservatør, men har lengst fartstid av
nålevende personer som har spesialisert seg på klima-
og værstoff i norske medier helt siden mars 1959, altså
gjennom nær seksti år. Dette burde være kjente fakta
for redaksjonen i nettportalen «yr.no». Nå er det
nedskrevet.
I oppslagsverket Hvem Hva Hvor har jeg levert værstoff
i 46 utgaver på rad, inklusive den kommende HHH
2018. …

- Hensikten med ekstremværvarsel
Jeg blir sitert på at jeg tror likevel at et
ekstremværvarsel kunne gjort en forskjell. Hvis ikke,
kan man jo lure på hva som egentlig er hensikten med
slike ekstremværvarsler.
Videre peker jeg på at nedbørmengdene gikk langt over
meteorologenes ekstremgrenser.
- På Sørlandet går denne grensen på 70 – 110
millimeter i løpet av 24 timer, skriver nettportalen
«yr.no». NB: Dette var ny og nyttig informasjon for Vær
og vinds redaktør!

- Nedbør på 24 timer
Nettportalen «yr.no» lister deretter opp de elleve største
døgnsummene som kom i løpet av det ekstremværet
som Meteorologisk institutt inntil nå ikke har ment var
ekstremt.

¤ 173,1 mm, Senumstad i Birkenes, den 1.10.
¤ 150,5 mm, Mestad i Oddernes i Kristiansand S., også
den 1.10.
¤ 131,6 mm, Landvik ved Grimstad, den 1.10.
¤ 122,1 mm, Dovland i Birkenes, den 1.10.
¤ 118,6 mm, Lifjell-Øysteinnatten i Bø i Telemark, den
2.10.

Vi nøyer oss med å gjengi bare disse fem, men
understreker samtidig at både 173,1 mm, 150,5 mm,
og 118,6 mm markerer nye absolutte døgnrekorder i
oktober måned i de tre fylkene Aust-Agder, Vest-Agder
og Telemark gjennom mer enn 150 års moderne norsk
klimahistorie. Ikke ett eneste ord er nevnt om dette,
verken fra kildene ved Meteorologisk institutt eller av
den kvinnelige NRK-journalisten ved NRK-Hordaland.
Og i oversikten over totalnedbøren fredag kveld –
mandag morgen er det til sammen ti steder som fikk
mer enn de varslede 200 mm; mest altså på Senumstad
i Birkenes, som fikk nøyaktig 40,9 prosent mer enn
maksimalt varslet. Vær og vind deler ikke oppfatningen
til værvarslingsdirektøren på Meteorologisk institutt om
at meteorologene traff godt når de varslet regnet.
- Skal vi kritiseres for noe, er det ikke mengdene som
var varslet, men om det burde vært et ekstremvarsel,
sier værvarslingsdirektøren og legger til at det er for
tidlig å vurdere dette nå.

- Grensene for ekstremnedbør
Mot slutten av oppslaget GIKK LANGT OVER
EKSTREMVÆR på «yr.no» sist torsdag oppgir
værvarslingsdirektøren på Meteorologisk institutt
grensene for nedbør for at det skal varsles ekstremvær.
Det varierer fra landsdel til landsdel der de geografiske
områdene Østlandet, Agder og Telemark, Vestlandet sør
for Stad, Trøndelag og Møre og Romsdal, Nordland,
Troms vest for Lyngsalpan og kysten østover til
Hammerfest, for Troms og Finnmark øst for Lyngsalpan,
og endelig for Spitsbergen.
Dette var ytterst nyttig info for oss værinteresserte!

- Etterord
I lys av viktig info som også Vær og vind fikk gjennom
torsdagens væroppslag på nettportalen «yr.no», skal vi
ikke mer plage værvarslingsdirektøren på Meteorologisk
institutt mer med våre fem sentrale spørsmål.
Snart kommer Meteorologisk institutts egen rapport om
det ikke-varslede ekstremværet.