NETTPORTALEN «YR.NO»: - Derfor har Sørlandet druknet. Igjen, igjen og igjen

Bærum, 29.10.17: Den kjempepopulære og internasjonalt
kjente værportalen slo torsdag kveld til med denne
sensasjonelle konstatering av de faktiske, våte forhold på
Sørlandet. Snautt tre døgn senere er den verken oppdatert,
supplert eller korrigert

- Landsdelen har hatt maks uflaks med været denne
måneden. Og kanskje har også menneskene hatt en
finger med i spillet…, antyder den lange
underoverskiften.
Saken "Derfor har Sørlandet druknet. Igjen, igjen og
igjen" er skrevet av nettportalens helt sentrale
medarbeider, NRK-journalist Astrid Rommetveit ved
NRK-Hordaland, og hovedkilden hos Meteorologisk
institutt er utviklingsmeteorolog, statsmeteorolog Bjart
Eriksen.

- Hva har skjedd?
- Mange faktorer har slått til på en gang. At alt skjer i
oktober, er høyst uvanlig, sier meteorologen. Det er
innledningen på saken.

- Yr.no-mellomtittel: Fikk bank i tre runder
- Oktober startet med et katastrofalt plask på Sørlandet.
Regn som vanligvis faller i løpet av en hel måned, kom
på bare to dager. Alt vannet samlet seg til slutt i de
store elvene som flommet over og gjorde skader for
over en halv milliard.
- Sist helg var det Tvedestrand sin tur. På kort tid
druknet byen, vannet la seg en hel meter over veiene,
og folk ble bedt om å holde seg unna sentrum. Tirsdag
og onsdag denne uken kom regnet tilbake, heldigvis i en
litt snillere utgave. Nå ble Agder, Telemark og Vestfold
våtest, mens snøen la seg altfor tungt i innlandet,
fortsettes det.

- Hvorfor?
- Hvorfor har Sørlandet fått så mye bank denne
måneden? Svaret handler mye om tilfeldigheter. Og litt
om andre ting, får vi vite.
Her avslutter Vær og vind siteringen fra tekststoffet
(brødteksten) av den beskrivende tilstanden av alt
regnværet som skulle være ytterst velkjent for
allmennheten, faktisk også utenfor de sørligste fylkene i
det lange landet vårt.
Forresten: Vi tar med ett enkelt sitat til: «Høytrykkene
har styrt lavtrykkene under seg slik at de har måttet
passere Sørlandet, forklarer statsmeteorolog Bjart
Eriksen. Han er selv sørlending og ekspert på store
værsystemer, legges det til på "yr.no".

- Lavtrykk eller regnvær?
- For ordens skyld: Det var slett ikke lavtrykkene som
passerte over eller tett på Sørlandet – det gjorde til
gangs nedbørområdene på de mange frontsystemene ut
fra lavtrykkene i trekantområdet Island, nordspissen av
Skottland og vestkysten av Møre og Romsdal, vil Vær og
vind justere de faktiske forhold til.

- Hva med alle OBS-varslene?
Ikke ett eneste ord er skrevet ned om de mange OBS-
varslene som ble utsendt og som ved utløpet av
varslingsperioden viste seg å være altfor forsiktige i sine
prognoser for de maksimale nedbørmengdene. Eller at
den første syndfloden omkring månedsskiftet september
/ oktober burde vært EKSTREMVÆRvarslet. Heller ikke
en eneste angivelse av den store nedbøren!

- Oktobernedbørfasit
Her kommer bitte-litt om den helt ekstreme nedbør på
Sørlandet i oktober. Vær og vind har bare tatt ut et helt
tilfeldig utvalg av målestasjoner - vi har dessverre ikke
tilgang på den daglige statistikken som omfatter alle
data så langt i måneden.
De seks – vel å merke helt tilfeldig utvalgte - våte
stedene på Sørlandet har rimelig lange
observasjonsrekker og viser at årets oktober – da to
døgn gjensto av måneden – er den våteste siden 1976.
Det er nøyaktig 41 år siden, det.

¤ 527,6 mm, Senumstad i Birkenes (611,4 mm i 1976
på nedbørstasjonen Rislå like i nærheten)
¤ 512,5 mm, Mestad i Oddernes i Kristiansand S. (612,7
mm i 1976)
¤ 455,5 mm, Bøylefoss i Froland (420,1 mm i 1987)
¤ 435,6 mm, Grimstad-Landvik (608,1 mm i 1976)
¤ 339,7 mm, Eikeland i Gjerstad kommune (509,4 mm i
1976 på Eikelands Verk)
¤ 310,9 mm, Gjerstad-Øvre Haugen (461,0 mm i 1987)

- Fylkesrekordene står
De fylkesmessige rekordmålingene fra den rekordvåte
oktober 1976 viser månedssummer på 630,4 mm på
Reiersøl i Froland (nå nedlagt) og 633,0 mm fra
Skreådalen i Øvre Sirdal (også nedlagt), riktig nok fra
1967. Disse to ekstremverdiene står seg nok når alle
nedbørdata på Agder er kommet inn til databasen på
Meteorologisk institutt og har gjennomgått
kontrollrutinene.
Copyright: Bernt Lie