EKSTREMVÆRET 30.9. - 2.10.: - Skulle ha vært varslet som det ekstremværet det ble

Bærum, 30.10.17: Onsdag 25. oktober ble rapporten om
ekstremværet i Agderfylkene tre døgn i månedsskiftet
september-oktober datert. Det er noe usikkert for Vær og
vind om NÅR rapporten egentlig ble offentliggjort.
Vi fikk e-post om den i dag!

- Denne nedbørhendelsen, isolert sett, og i kombinasjon
med flom, var en ekstremværhendelse. Observasjoner
viser at det ble satt mange nye nedbørrekorder som til
dels lå langt over tidligere rekorder. Mye overflatevann
traff inn i bygninger, hvor kilden var overflatevann
og/eller vann fra vassdrag. I tillegg medførte
overflatevannet ras som ødela flere bygninger. For en
del av vassdragene genererte de store nedbørmengdene
den største flommen som noen gang er registrert på
Sørlandet. Vannmengdene rammet mange bygninger, i
tillegg til veinettverket, jordbruk, broer og infrastruktur.
Store verdier gikk tapt. Det er i skrivende stund levert
inn over 3.300 skademeldinger, og det estimeres at
skadene har kostet over 500 millioner kroner, heter det i
oppsummering og konklusjonen i den 37 sider store
rapporten.
Den omfattende og veldokumenterte rapporten er
skrevet av Kristian Gislefoss, Bjart Eriksen, Siri Wiberg,
Solfrid Agersten, Eirik J. Førland, og Vibeke Wauters
Thyness. - Rent umiddelbart drar Vær og vind kjensel på
Bj. Eriksen som utviklingsmeteorolog og E. J. Førland
som sjef for Obsklim-divisjonen, mens de øvrige er
statsmeteorologer ved VA (Værvarslingsavdelingen) på
Meteorologisk institutt i Oslo.

- De observerte nedbørmengdene var stort sett godt
varslet av MET og gjengitt bra i en rekke medier og
benyttet av fylkesmenn og kommuner til å nå ut til sine
beredskapsetater. Vi ser at hendelsen ble et ekstremvær
siden nedbøren medførte flom på rødt nivå over flere
dager, og det ble en naturkatastrofe samlet sett,
fortsetter oppsummeringen og konklusjonen.

- Denne hendelsen har gjort oss oppmerksomme på at
vi har kunnskaps om værets utvikling flere dager i
forkant, men noe manglende erfaring om
konsekvensene. Selv om det kan være ulike sannsynlige
værutviklinger, antar vi at informasjon om en m u l i g
ekstrem hendelse vil være interessant for
beredskapsmyndigheter å få på et tidligere tidspunkt,
selv om hendelsen kan bli avblåst. Meteorologisk
institutt jobber med å endre rutiner for å varsle farlig
vær basert på konsekvenser av været. For at MET skal
nå ut med sine farevarsler til beredskapsmyndigheter,
næringsliv og befolkningen generelt, er vi avhengige av
god dialog og samarbeid omkring bruken og tolkningen
av varslene, heter det til slutt i oppsummeringen og
konklusjonen om denne "værhendelsen" som Vær og
vind fra første stund av (fredag 29. september) hevdet
klart ble karakterisert av oss som EKSTREMVÆR og
også navnga den kvinnelige statsmeteorologen som
hardnakket sto på at det ikke dreide seg om et
kommende ekstremvær, men var på grensen til det.
Vår egen forhåndsvurdering var basert på at det
stormsenteret som befant seg i Norskehavet var restene
av en tidligere tropisk orkan som hadde omfattende
store nedbørområder omkring seg.

- Vær og vinds oppfatning
I forbindelse med dette ekstremværet og de senere
kraftige regnværene på Sørlandet utover i oktober har
Vær og vind fått mye kritikk fra toppsjef og nedover i
rekkene av varslingsmeteorologer fordi vi har ment - og
skrevet - at det i flere senere tilfeller enn
"Nedbørhendelsen i Agderfylkene 30.9. -- 2.10.2017"
burde ha vært sendt ut ekstremværvarsler. Sett fra
menigmanns ståsted er det først når det er snakk om
EKSTREMVÆRVARSEL at mulig berørt lokalbefolkning
skjønner alvoret i situasjonen som er under utvikling og
at de selv nå må gjøre alt for å redde liv og eiendom.
Copyright: Bernt Lie