BJERKNESSENTERET UIB I AFTENPOSTEN: - Skriver hen-i-hampen om Svalbardklimaet

Bærum, 17.12.17: I en VITEN KLIMA-artikkel i
Aftenposten torsdag 14.12., skriver en
doktorgradsstipendiat og en professor mye «rart» om
klimaet på Svalbard. Vær og vind har stusset over flere
viktige punkter som fagkunnskapen ved UiB presenterer.
___________________________

Værkommentar: Bernt Lie

___________________________

- Nedbør vil truge Svalbard, er tittelen (overskriften) på
VITEN-KLIMA-artikkelen på side 18 i torsdagsavisens
utgave av Aftenposten. Hele artikkelen er skrevet på
nynorsk – derav sitatet fra selve overskriften.
Forfatterne er doktorgradsstipentiat Torgeir Opeland
Røthe og professor Jostein Bakke ved ved Universitetet i
Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning.

- Ingressen
- Svalbard har dei siste vintrane vore våtare enn nokon
kan hugsa, og får eit klima som byrjar å likna på
Vestlandet sitt… Slik lyder den aller første perioden
(fullstendige setningen) i ingressen til den
forutsetningsvis vitenskapelige artikkelen. Vær og vinds
ansvarlige har ikke klart å finne noen relevans til dette
postulatet og har derfor i en e-post lørdag sendt
spørsmål om dette og flere andre temaer som virker
helt spesielle i miljøer utenfor Bjerknessenteret ved
Universitetet i Bergen.
Virkeligheten når det gjelder de siste vintrene, er at de
to siste vintrene – 2015/16 og 2016/17 – ga
henholdsvis 182 og 186 prosent av det normale. De to
vintrene 2011/12 og 2009/10 var også svært våte, med
henholdsvis 190 og 196 prosent av normal nedbør -
under forutsetning av at vinteren der oppe på 78 grader
nord defineres som de tre månedene desember, januar
og februar til sammen, slik som her nede på fastlandet
– Normal i denne sammenheng er den seneste
internasjonale normalperioden 1961 – 1990.

- Ikke bare våte vintrer
Hittil på 2000-tallet finner vi også noen svært så tørre
vintrer, f.eks. 2013/14 og 2003/04 begge med 54
prosent av normalnedbøren, vinteren 2004/05 med 56
prosent av normalen, og f.eks. 2010/11 med 78 prosent
av normalen.
Når det for øvrig gjelder årsnedbøren, får vi – helt
korrekt – vite at årsnedbørnormalen i Longyear er 190
mm (stadig 1961 – 1990-normalperioden, relatert til
målingene på Svalbard Lufthavn, som ligger ca 4,4
kilometer nordnordvest for selve Longyear).

- Etter 1990
De siste 26 årene har 30-årsnedbøren økt fra 190 mm
til 199 mm, altså en økning på 4,7 prosent. Dette
faktum kan vanskelig forklare at økende nedbør truer
Svalbard!
I de samme 26 årene har vinternedbørnormalen (også
for 30-årsperioden 1987 – 2016) økt med seks prosent
(fra 50 mm til 53 mm). Slike tall kan neppe sies å
utgjøre noen fare for Svalbard-klimaet, selv om den
samme tendensen skulle fortsette langt utover på 2000-
tallet.
I 2050 (for 30-årsperioden 2021 – 2050) vil økningen
være 7,8 prosent for vinternedbøren og 6,1 prosent for
årsnedbøren.

- Tre graders temperaturstigning siden 1911
«Frå Svalbard veit me at temperaturen har stige med
tre grader sidan målingane starta på byrjinga av 1900-
talet», skriver doktorgradsstipendiaten og professoren
videre om temperaturstigningen der oppe på 78 grader
nord. Det er korrekt at målingene inne i Longyearbyen
startet i september 1911. Avbrudd i målingene fra og
med juli 1912 til og med desember 1956 omfatter ikke
mindre enn 314 måneder eller til sammen mer enn 26
år. Følgelig er den aller første komplette 30-årsperioden
vi har fra Longyear, den for årrekken 1957 – 1986, som
bare er fire år tidligere enn gjeldende internasjonale
normalperiode 1961 – 1990.
I et nyhetsoppslag her på Vær og vind den 6. desember,
altså for bare ti dager siden, konstaterte vi at det i løpet
av de siste 27 årene (vi hadde interpolert
månedsmiddeltemperaturen for desember i år og hadde
sett på 30-årsrekken 1988 – 2017) hadde
årsmiddeltemperaturen steget med 2,42 grader.
Vær og vind beklager at vi ikke har tilstrekkelig faktisk
dataunderlag til å konstatere akkurat NÅR vi kunne se
at den igangværende globale oppvarmingen på Svalbard
begynte. Antakelig begynte den våren 1989 etter at vi
hadde opplevd tidenes kaldeste høst (på Svalbard
Lufthavn) i 1988 med et middel på minus 9,3 grader
eller en vinter med middel på minus 20,1 grader. De
tilsvarende normalene for disse to årstidene er
henholdsvis minus 5,2 og minus 15,0*C.
Og la oss bare komplettere værbildet fra året 2016:
Årsmiddeltemperaturen på minus 0,1 grader (mot
normalt -6,6*C) og årsnedbørsummen på 310,0 mm
(63,2% over normalen) er nye absolutte rekorder.

- Vi venter på svar
Når doktorgradsstipendiat Opeland Røthe og professor
Bakke kommer på jobb ved Bjerknessenteret ved
Universitet i Bergen mandag morgen, ligger det noen
sentrale spørsmål i sakens anledning som Vær og vind
ønsker svar på. Dem skal vi umiddelbart legge ut her på
dette nettstedet!

- Værrekordene
Her på Vær og vind har vi innlemmet været på
Svalbard, representert ved Longyearbyen, i våre
rekordoversikter. De er å finne under klikkepunktet
"Værrekorder flere fylker" under kolofonen for dette
nettstedet, øverst foran de øvrige fylkene på fastlandet.