SJELDENT VÆRFENOMEN LANGT FRA SJELDENT: - Lyspilarer forekommer langt oftere enn meteorologene ser dem

Bærum, 18.12.17: - Det er ganske sjeldent, det skjer bare
en til to ganger hver vinter. Du må ha helt riktig
værsituasjon. Alt må stemme. Men da kan det holde på i
noen timer. Det er jo kjempekult å se på, sier
statsmeteorolog Kristian Gislefoss.

Det var Lasse Erlandsen på Hokksund i Øvre Eiker som
tirsdag morgen for en uke siden tok flere fabelaktig
flotte bilder med sin mobiltelefon ved 07.30-tiden.
Dagen etter var de publisert på nettportalen «yr.no»
som Norsk rikskringkasting (NRK) har det redaksjonelle
ansvaret for.
De vertikale lyspilarene var i ulike farger, alt etter
lyskildene nede ved bakken. Etter hva Vær og vind kan
se av bildene på «yr.no», forekom lyskildene på motsatt
side av Drammenselva ved Hokksund i Øvre Eiker
kommune av hvor fotografen befant seg.
Vi har sendt SMS-forespørsel til fotografen, som i
ettermiddag har forklart at det var tilnærmet skyfritt og
vindstille da han oppdaget og fikk foreviget
værsituasjonen med mobiltelefon.
Værstasjonen på Hokksund hadde temperaturer mellom
minus 14,3 og minus 14,0 grader i dette tidsrommet, og
en relativ luftfuktighet på 84 – 85 prosent.

- Slett ikke så sjeldent
I de 33 årene som Vær og vinds ansvarlige var offisiell
værobservatør ved KLI 19480 DØNSKI her i vestre
Bærum – og i ytterligere ti år fortsatte observasjonene i
privat regi - så vi selv dette flotte fargespillet stort sett
fem-seks ganger hver vinter – og dermed langt oftere
enn hva den profilerte varslingsmeteorologen,
statsmeteorolog Kristian Gislesfoss forklarte til NRKs
medarbeider. Gislefoss jr. forklarte fenomenet i et større
oppslag på nettportalen «yr.no» sist onsdag.

- Dette må vi ha samtidig
Betingelsene vi har sjekket med våre offisielle vær-
dagbøker i perioden februar 1970 – mai 2013 for at vi
skal kunne få det meteorologiske nedbørfenomenet
isnåler og samtidig oppleve å se lyspilarer, er at
temperaturene må være lavere enn minus 12 – 13
grader og at det samtidig er høy relativ luftfuktighet,
dvs. i området 95 – 100 prosent (tilnærmet helt mettet
luft). Det må i tillegg være tilnærmet vindstille og
klarvær – ofte kan man føle prikking i huden av
nedbøren (isnålene) som svever i luften.
Isnålene er mini-knappenålshoder av ulik iskrystallform
og så små at de ikke kan klistre seg sammen til
snøkrystaller. – Isnåler er en ordinær nedbørform og har
derfor kodetall 76 i den internasjonale værkoden som
har hundre muligheter (00 – 99) for å karakterisere
været ved observasjonstiden.

- Avhengig av fargekilder
Lyspilarene er helt avhengig av fargene på lyskildene på
bakken, bygninger eller lysstolper. Reklameskilt og
veilys kan også være gode lyskilder! Lyspilarene
fremstår helt loddrette opp fra lyskildene. Så lenge både
temperatur og lnevnte uftfuktighet er til stede, kan
fenomenet vare ved i flere timer.
- Er det derfor temperaturer lavere enn 12 – 13 minus,
høy luftfuktighet, klarvær og tilnærmet vindstille, ligger
forholdene til rette for å oppleve det o p t i s k e
fenomenet lyspilarer. Jo flere lyskilder, desto flere
lyspilarer opp mot himmelen. Desto sterkere lyskildene
er, desto høyere opp i luften dannes lyspilarene,
konkluderer Vær og vind i denne oppklaringen og
suppleringen av det vinterlige kuldefenomenet lyspilarer.
Copyright: Bernt Lie