SVALBARDVINTEREN 10*C OVER NORMALEN: - Siste 28 år har vintrene blitt mer enn fire grader varmere

Mandal-Eigebrekk, 23.03.18: Vinteren 2017/18, dvs. de
3 månedens desember, januar og februar, ble snautt ti
grader varmere enn normalt. I 43 år nå har målingene
vært utført på lufthavnen. Sist vinter ble tidenes fjerde
varmeste med -5,3*C i snitt.

Den globale oppvarmingen som vi kan lese ut av
temperaturstatistikkene, viser at det var i mars 1989
at den kom til Svalbard-arkipelet og spesielt
hovedøyen Spitsbergen. De seneste tretti årene er
det spesielt i vintermånedene at det er blitt betydelig
varmere enn i de to foregående normalperiodene
1901 – 30 og 1931 – 60.
Beregninger som Vær og vind akkurat nå har foretatt
i den forbindelse, viser at det er vintermåneden
februar som er blitt aller mest «oppvarmet» - hele
4,5 grader på de siste 28 årene. Januar er i løpet av
de samme 28 årene blitt 4,4 grader varmere og
desember «bare» 3,5 grader varmere.

- Mot normalt -9,9
Mens den normale månedsmiddeltemperaturen i
gjeldende normalperiode 1961 – 1990 for desember
var minus 13,4*C på Svalbard Lufthavn, har den
steget til minus 9,9 grader i den seneste 30-
årsperioden 1988 – 2017 iht våre beregninger. For
januars vedkommende har det seneste 30-årsmidlet
endt på minus 10,9 grader, mot normalt i 1961 –
1990 minus 15,3 grader. I februar – som stadig er
årets normalt kaldeste måned – ligger gjeldende
normal på minus 16,2 grader, mens en tilsvarende
normal 28 år senere har steget til minus 11,7 grader.
Hva disse tre vintermånedene – eller for så vidt også
de øvrige ni månedene av året – vil ende på når året
2020 er historie, blir virkelig spennende å se. Det er
nemlig da i januar 2021 at verdens meteorologiske
værsentraler, inklusive Meteorologisk institutt på
Blindern i Oslo, setter i gang å beregne de nye
normalene for den fjerde internasjonale
normalperioden 1991 – 2020.
Eller hvordan vil det være i midten av dette
århundret, ved utgangen av året 2050? For ikke å
snakke om ved årsskiftet 2100/2101?

- Faregrense på fire graders oppvarming
Allerede i 1997 definerte FNs klimapanel IPCC fire
graders oppvarming fram til år 2100 som faregrense i
arktiske strøk, mot to grader i øvrige deler av kloden
vår. Vær og vinds beregninger akkurat nå viser at vi
for vintersesongen desember – februar a l l e r e d e
har passert faregrensen på fire grader. Fra en normal
i inneværende normalperiode for de tre
vintermånedene til sammen på minus 15,0 grader,
har den steget til minus 10,8 grader i 30-årsperioden
1988/89 – 2017/2018, altså med nøyaktig 4,2 grader.
Med en tilsvarende temperaturstigning som vi har
opplevd de siste 28 årene, vil vintrene allerede om 25
år ha blitt åtte grader varmere enn normalt. Da
befinner vi oss i begynnelsen på året 2043!

- Året som helhet
Til alt hell blir ikke sommermånedene tilsvarende like
mye varmere som vintermånedene. Gjeldende normal
1961 – 1990 i Longyear i de tre sommermånedene er
4,2 grader referert til målingene på Svalbard
Lufthavn. Vi har raskt beregnet middeltemperaturene
for de tre sommermånedene juni, juli og august til
sammen for 30-årsperioden 1988 – 2017 til å bli 5,4
grader. Dette er 1,2 grader høyere enn
sommernormalen 1961 – 1990.
Vær og vind forholder oss hele tiden til «løpende 30-
årsmidler» når klimautviklingen settes i søkelyset. For
30-årsperioden 1988 – 2017 har
årsmiddeltemperaturen i Longyear endt på minus 4,2
grader. Det er en stigning på hele 2,4 grader – vel å
merke bare i løpet av de siste 28 årene. Faregrensen
på fire graders temperaturstigning (på årsbasis) nås
allerede etter utgangen av år 2036. Vi har bare 18 –
19 års tid på oss før vi når dette «varmetaket».
Og hva det vil si for dyreliv og flora på 78 grader
nord, kan man bare fable om – allerede nå er det i
sommermånedene populært med torskefiske i fjorden
utenfor Longyearbyen!

- Aksellerende
Da klimaforskere verden over i sin alminnelighet og
FNs klimapanel i særdeleshet satte sine grenser for
hva den igangværende temperaturstigningen (globale
oppvarmingen) kunne øke til før det blir "fare-på-
ferde", var det to grader høyere
gjennomsnittstemperatur på årsbasis over de
«midtre» deler av kloden, mens man i arktiske og
antarktiske strøk satte fire grader som grense, var
dette ut fra gjennomsnittstemperaturene i såkalt
førindustriell periode. Globale målinger ble startet
først i 1880. Men her i landet og i våre arktiske
områder opplevde vi tidenes kaldeste 30-årsperiode i
årene 1958 – 1987 eller 1959 – 1988. I denne
værsaken har Vær og vind forholdt seg til nettopp
denne kaldeste 30-årsperioden.
I noen valgte ti-årsperioder har vi beregnet
årsmiddeltemperaturen i Longyear til å være:

¤ 1981 – 1990 = Minus 6,1 grader
¤ 1991 – 2000 = Minus 5,3 grader
¤ 2001 – 2010 = Minus 3,8 grader
¤ 2008 – 2017 = Minus 2,7 grader.

Innen den aller seneste 30-årsperioden finner vi både
det aller kaldeste og det aller varmeste året i
Longyear: Året 1988 det kaldeste med minus 8,9
grader i årsmiddel, og 2016 det varmeste med minus
0,1*C i middel.
Og det er i den aller seneste perioden at vi har
opplevd den lengste perioden der samtlige måneder
har vært varmere enn normalt. Slik blir også mars
2018 som etter 23 dager ligger omkring tre grader
over normalen. Ergo går vi snart ut av den 88. –
åttiåttende – måneden på rad som har vært varmere
enn normalt der oppe på 78 grader.
Den mest bemerkelsesverdige måneden var februar
2014 som var hele 14,5 grader varmere enn normalt,
med en middeltemperatur på minus 1,7 grader, mot
normalt -16,2*C.
Her i rekordoversiktene på Vær og vind har vi også
markert Svalbard/Longyearbyen med tabeller over
ekstreme temperatur- og nedbørforhold for de hundre
årene som målingene har foregått. Du finner dem
øverst i midtkolonnen over kolofonen.
Copyright: Bernt Lie