63 ELLER 117 ÅR GAMMAL TROPEREKORD KNUST: - Meteorologisk institutt har forkasta alle juli-maks’ene frå Oslo og 1901

Mandal-Eigebrekk, 17.07.18: - Meteorologisk institutt
reknar dette som ei feilmåling og at vêrstasjonen i Oslo
truleg var strålingspåverka, uttalar statsmeteorolog Ida
Fossli ved Vêrvarslinga for Nord-Noreg til «yr.no» i eit stort
oppslag i går.

____________________________

Vêrkommentar: Bernt Lie

____________________________


- 63 år gammel troperekord knust, heiter det i
overskifta (tittelen) til eit stort oppslag på nettportalen
«yr.no» i går, lagt ut kl. 13.50 og oppdatert ein time og
tre minutt seinare.
Det er «yr.no»-redaksjonen sin medarbeidar, NRK-
journalist Bente Kristin Rundereim Kjøllesdal ved «yr.no-
redaksjonen ved NRK-Hordaland, Bergen, som har
formidla statsmeteorolog Ida Fossli, vêrvarslar ved
Vêrvarslinga for Nord-Norge i Tromsø, nyhendet om at
dei fram til no godkjende temperaturane frå Oslo-
Observatoriet for juli 1901 har vorte forkasta.

- Vêr og vind protesterar
Med basiskjeldene i vêrprotokollen frå Kristiania (Oslo
etter 1924) har Ver og vind ved eit tidlergare høve
granska alle data frå Oslo-Observatoriet, serleg data frå
rekordsumaren 1901. Me held fast ved granskingane
våre samleis som me har band I og II tå oppslagsverket
"LUFTTEMPERATUREN I NORGE 1861 – 1955", med data
frå mest hundre år bearbeiddt og saumfart til minste
detalj av statsmeteorolog Inger Bruun. Bruun slutta den
lange arbeidsdagen sin på Meteorologisk institutt som
leiar for dåverande Klimaavdelinga.
Frå det tidspunkt som boka hennar – nærast å seie ein
bibel for historisk interesserte meteorologar og oss
andre vêrinteresserte – kom ut på slutten av 1950-talet,
har ikkje ein einaste person i noko vitskapeleg miljø satt
eit einaste spørreteikn ved data i Inger Bruun sin
«bibel».
Ikkje inntil i går då ein av vêrvarslarane ved
Vêrvarslinga for Nord-Noreg, Tromsø kunne fortelja til
NRK og Meteorologisk institutt sin vêrportal «yr.no» at
(rett attgjeve): - Meteorologisk institutt reknar dette
som ei feilmåling, og at vêrstasjonen i Oslo truleg var
strålingspåverka (rett attgjeving slutt).
Det verkeleg interessante ved dette nyhendet er at dei
tri daglege hovudtemperaturane frå kl. 08.00, 14.00 og
20.00 skal vera heilt rette, medan den avlesne og
innførde maksimumstemperaturen har vorte
strålingspåverka, slik Tromsø-meteorologen Ida Fossli
hevdar overfor «yr.no»-redaksjonen. Redaksjonen av
"yr.no" er i henhold til samarbeidsavtala mellom NRK og
Met.no er lagd til NRK-Hordaland.

- Då dei gjorde gamle vêrdata millom anna frå Oslo-
Observatoriet ållment tilgjengeleg på eKlima, la dei
diverre ikkje inn dei daglege maksimumstemperaturane,
til dømes for 18650 Oslo-Observatoriet. Men me, som
Vêr og vind, har gjort, er å saumfara den opphavlege
stasjonsprotokollen frå Oslo-Observatoriet og telja
saman tropedagane sumaren 1901, streker vi under.
Saumfaringa vår syner at det i juli 1901 var 18
tropedøger i juli og tvo i august, til saman 20
tropedagar i året 1901. Det er den noregsrekorden som
Vêr og vind heldt fast på, men som no ikkje lenger
Meteorologisk institutt godtek i juli 2018, eit vedtak som
ein varslingsmeteorolog i Tromsø målber på «yr.no» på
vegner av Instituttet.
I telefonsamtala med www.verogvind.net i føremiddag
kunne ikkje statsmeteorolog Fossli gjera greie for kven
ved Meteorologisk institutt som har forkasta
forskingsarbeidet til nå avlidne, tidlegare klimasjef Inger
Bruun, på kva grunnlag 1901-maks’ane vart forkasta
eller kor mykje av Inger Bruun si kartleggjing av
temperaturdata frå heile landet i åra 1861 – 1955 som
no i juli 2018 er forkasta. Ho braut av telefonsamtala
med Vêr og vind då ho kjende seg pressa og ikkje
kunne svara for seg.

- Vær og vind spør Meteorologisk institutt
Til nå i denne saken har vi benyttet den språkformen
som «yr.no»-journalist Rundereim Kjøllesdal brukte på
nettportalen «yr.no» i går i oppslaget 65 ÅR GAMMAL
TROPEREKORD KNUST. Våre sju spørsmål til de to
direktørene Cecilie Stenersen ved Obsklim-divisjonen og
Bård Fjukstad ved Værvarslingsavdelingen på
Meteorologisk institutt, med kopi til Instituttets direktør
Roar Skålin og strategi- og informasjonsdirektør Heidi
Lippestad, er holdt i vår vanlige norske språkform,
bokmål.
Innledningsvis til de to direktørene skriver vi at værdata
fra 18650 OSLO I (Oslo-Observatoriet) er allment
tilgjengelig på eKlima, også internt benevnt som
«Datavarehuset på Meteorologisk institutt». Under
tilgjengeliggjøringen en gang nå på 2000-tallet er ikke
TAX (døgnets maksimumstemperatur) lagt inn – dermed
finnes originalmateriale bare i selve protokollene for
Kristiania (Oslo I). Men ekstremverdiene for hvert 5. år
er publisert i Inger Bruuns to bind "LUFTTEMPERATUREN
I NORGE 1861 – 1955".

Spm 1: Er det bare de manglende ekstrem-maks’ene fra
de eldre Oslo-målingene som er forkastet?

Spm 2: Ved digitalisering av eldre værdata lenger
tilbake enn fra 1.1.1957, da dataalderen kom til
Meteorologisk institutt, hvorfor er ikke TAX gjort
tilgjengelig?

Spm 3: Hva med TAN og hovedtemperaturene morgen,
middag og kveld som er publisert i Inger Bruuns to bind
for Oslo?

Spm 4: Hva med alle de øvrige data som Inger Bruun
bearbeidet og publiserte som en bibel for medarbeidere
ved daværende Det norske Meteorologiske institutt
(DNMI) og andre utenfor Met.no? Oppslagsverket i de to
bindene var jo til salgs for allmennheten fra
forlag/trykkeri?

Spm 5: Helt konkret: Hvem er det som på vegne av
Meteorologisk institutt har forkastet Oslo-målingene fra
(sommeren) 1901?

Spm 6: Synes dere to avdelingsdirektører at det er helt
naturlig at en værvarslingsmeteorolog i Tromsø
målbærer at «man» i juli 2018 har forkastet
oslomålingene fra 1901?

Spm 7: Når vil Meteorologisk institutt revurdere å legge
redaksjonen av nettportalen «yr.no» til kompetente
medarbeidere ved Meteorologisk institutt?

- Innstendig anmodning
- Før jeg legger ut min værkommentar om dette
temaet, ønsker jeg å motta snarlig og utfyllende svar fra
dere. Og jeg må være så fri å si at statsmeteorolog Ida
Fossli ikke følte seg særlig vel under min telefonsamtale
med henne ved 12.15-tiden i dag, og avbrøt den før jeg
fikk stilt alle mine hele relevante spørsmål.

- Værvarslingsdirektøren svarer
For ordens skyld sendte Vær og vind kopi av våre
spørsmål til Meteorologisk institutts direktør Roar Skålin
(meteorologfaglig redaktør for "yr.no") og til strategi- og
informasjonsdirektør Heidi Lippestad.
Obsklim-direktør Cecilie Stenersen henviser spørsmål
(til henne) til en Werner.Eriksen@met.no.
Direktør Heidi Lippestad er på ferie, og i sitt feriefravær
svarer værvarslingsdirektør Bård Fjukstad på vegne av
Meteorologisk institutt slik:

- På grunn av ferieavviklingen vil vi komme tilbake med
mer detaljert svar senere, men jeg har to punkter:

1. Så langt jeg kan se, har våre meteorologer og andre
opptrådt slik vi ønsker de skal og innenfor de
retningslinjer og den faglige støtten de har.
2. Samtalen med meteorologen ble avsluttet da du ble
oppfattet som uhøflig og lite passende. Dette også i tråd
med instruksen til meteorologene. Vi ønsker ikke flere
slike telefoner, avslutter værvarslingsdirektør Fjukstad.

Så vet i alle fall VI det!!!