OBSKLIM-DIREKTØR CECILIE STENERSEN, METEOROLOGISK INSTITUTT SVARER PÅ VÆR OG VINDS SJU SPØRSMÅL FRA DEN 17. JULI

Mandal-Eigebrekk, 03.08.18: Vær og vind sendte sju
konkrete spørsmål til Meteorologisk institutt tirsdag 17.
juli, rettet til obsklimdirektør Cecilie Stenersen og
værvarslingsdirektør Bård Fjukstad.
I går, den 2.8.2018 kl. 12.42 mottok vi svar.

Før Vær og vind presenterer Instituttets svar på våre sju
konkrete spørsmål av den 17. juli - avsendt midt i den
travleste ferietiden også på Meteorologisk institutt -
gjentar vi av hensyn til våre værklikkere de sju her:

Spm 1: Er det bare de manglende ekstrem-maks'ene fra
de eldre Oslo-målingene som er forkastet?

Spm 2: Ved digitalisering av eldre værdata lenger
tilbake enn fra 1.1.1957, da dataalderen kom til
Meteorologisk institutt, hvorfor er ikke TAX gjort
tilgjengelig?

Spm 3: Hva med TAN og hovedtemperaturene morgen,
middag og kveld som er publisert i Inger Bruuns to bind
for Oslo?

Spm 4: Hva med alle de øvrige data som Inger Bruun
bearbeidet og publiserte som en bibel for medarbeidere
ved daværende Det norske meteorologiske institutt
(DNMI) og andre utenfor Met.no? Oppslagsverket i de to
bindene var jo til salgs for allmennheten fra
forlag/trykkeri?

Spm 5: Helt konkret: Hvem er det som på vegne av
Meteorologisk institutt har forkastet Oslo-målingene fra
(sommeren) 1901?

Spm 6: Synes dere to avdelingsdirektører at det er helt
naturlig at en værvarslingsmeteorolog i Tromsø
målbærer at "man" i juli 2018 har forkastet
oslomålingene fra 1901?

Spm 7: Når vil Meteorologisk institutt revurdere å legge
redaksjonen av nettportalen "yr.no" til kompetente
medarbeidere ved Meteorologisk institutt?

- Direktør Cecilie Stenersen svarer dette på e-post til
oss i går kl. 12.42:

Her kommer et litt mer utfyllende svar på spørsmålene
dine.
- Målingene er ikke underkjent som sådan. Men de er
ikke homogeniserte og er derfor ikke tatt med i den
lange homogeniserte tidsrekken for Oslo. Da brukes de
heller ikke i forhold til rekorder, innleder Stenersen.
- Det er viktig å forstå vilkårene som var til stede da
målingene ble gjort. Det er ingen tvil om at Wild-hytta,
(den offisielle instrumenthytten i Observatoriehaven;
red's merknad!) slik den sto på Observatoriet, hadde
nokså store strålingsfeil under klarvær om sommeren.
Men strålingsfeil på gamle temperaturskjermer er det
vanlige, fortsetter direktøren.
Homogeniseringen av Oslo-rekken er dokumentert i et
tidsskrift med fagfelle-vurdering. Her: Nordli, Ø.,
Hestmark, G., Benestad, R.E., and Isaksen, K.: "The
Oslo temperature series 1837 - 2012: Homogenity
testing and temperature analysis", Int. J. Climatol., 35,
3486-3504, doi:10.1002/joc.4223, 2015.
- Det er også viktig å være klar over at vi stadig vil
etterprøve tidligere arbeid og ta i bruk nye metoder i
forskningen. Konsekvensen av dette er at vi må godta
nye resultater (se f.eks. denne), understreker Stenersen
- Når det gjelder TAN og TAX, ble dette ikke observert
før 1938, så det er forklaringen på at disse ikke finnes
digitalt. Det er også slik at vi dessverre ikke har hatt
nok ressurser til å prioritere å digitalisere alle TAX/TAN,
avslutter direktør Cecilie Stenersen.

- Vær og vinds kommentar
Første kommentar: Det er ikke korrekt at TAN og TAX
(minimums- og maksimumsekstremene) fra
Oslomålingene ikke ble observert. De finnes i
originalprotokollen for Kristiania-stasjonen fra 1867, en
protokoll som befinner seg sentralt i Obsklim-
divisjonens kontorer!
Vær og vind har overhodet ikke vært opptatt av
problemet omkring homologiseringen av de eldre
oslodataene til for Blindern-data fra og med 1937. Også
for oss er det helt elementært at det var varmere nede i
byen enn oppe på universitetsområdet på Blindern, for
juli måned bl.a. illustrert ved 1931 - 1960-normalene
som var 0,7*C høyere enn på Oslo-Blindern.
Etter å ha lest direktør Stenersens svar til oss av i går,
er vi ytterst fristet til å gjenta de sju spørsmålene som
ble referert i toppen av denne vær-saken.

- En kommentar fra Voss
- Ja, då er tabellane i Klimatologisk månedsoversikt
klare. Og med alt som har skjedd i det siste, er det like
før eg sluttar å fylgje med på vêret, skriver en våre
faste værklikkere blant de knapt 60.000 besøkende på
dette nettstedet i løpet av den utrolige juli-måneden.
Copyright: Bernt Lie