DEN GLOBALE OPPVARMINGEN: - Startet ikke i førindustriell tid, men i 1930. 0,85 graders stigning globalt har skjedd de siste 88 årene

Bærum, 10.04.19: - Temperaturen i Norge stiger mer enn i
resten av verden, var titteloppslaget på en NRK-nyhet den
31. mars. Kilden for NRK-journalist Iselin Elise Fjeld var
klimaforsker Hans Olav Hygen, seksjonsansvarlig for
klimainfo på Met.no.

- Når man sammenligner førindustriell tid (1861 – 1890)
ned moderne tid (1991 – 2018, viser målinger at
verdens gjennomsnittlige temperatur har økt med 0,73
grader. For Norges del har gjennomsnittstemperaturen
derimot økt med om lag 1,3 grader, altså nesten dobbelt
så mye som gjennomsnittet for verden. I de siste 30
årene er det bare de to årene 1996 og 2010 som har
vært kaldere enn gjennomsnittstemperaturen i årene
1961 – 1990 (gjeldende internasjonale normalperiode).
Den fjerde av dem blir 1991 – 2020.
Det er seksjonsansvarlig for klimainformasjon ved
Observasjons- og klimadivisjonen på Meteorologisk
institutt, klimaforsker Hans Olav Hygen som gir NRK
disse sentrale data.

- Kaldest 1901 – 1930
Vær og vind har lett tilgjengelig oversikten over de
månedlige globaltemperaturene slik den amerikanske
romfarts- og forskningsinstitusjonen NASA har
offentliggjør sine data fra og med januar 1880.
«Konkurrenten» NOAA (National Oceanic and
Atmospheric Administration) illustrerer sine data med
temperatursøyler og viser dermed ikke sine
globaltemperaturer som tall. – I årenes løp har Vær og
vind sett at det tidvis er en differanse på få hundredeler
mellom NASA og NOAA sine globalmiddeltemperaturer.

- Kaldest 1901 -- 1930
Ifølge NASA var den kaldeste 30-årsperioden (lengden
av en normalperiode) identisk med den aller første
internasjonale normalperioden 1901 – 1930, som var
13,71 grader. Også 30-årsperioden ett år tidligere (1900
– 1929) var 13,71 grader.
Det første 10-året i «førindustriell tid» (1880 – 1889)
var globalmidlet = 13,79 grader, og i den aller første 30-
årsperioden (1880 – 1909) var den 13,74 grader, slik
Vær og vind har beregnet de faktiske forhold.

- 0,85 graders stigning
på bare 88 og ikke 128 år
I den aller siste 30-årsperioden (1989 – 2018) hadde
den globale årsmiddeltemperaturen steget til 14,56
grader. Det gir en stigning på 0,85*C på bare 88 år – og
ikke 128 år. Det gir en langt raskere – og mye mer
dramatisk – temperaturstigning enn hva klimaforsker
Hans Olav Hygen har opplyst til NRK!
De løpende 30-årsmidlene som Vær og vind har
beregnet på basis av NASA sine data, viser følgende
data:

1881 – 1910 = 13,73 grader
1891 – 1920 = 13,71 grader
1901 – 1930 = 13,71 grader
1911 – 1940 = 13,79 grader
1921 – 1950 = 13,90 grader
1931 – 1960 = 13,95 grader
1941 – 1970 = 13,98 grader
1951 – 1980 = 13,88 grader
1961 – 1990 = 14,10 grader
1971 – 2000 = 14,24 grader
1981 – 2010 = 14,42 grader
1989 – 2018 = 14,56 grader.

Gjennom de seneste 129 hele årene som vi har
globaltemperaturer for, var det kaldeste året 1904 med
et årsmiddel på 13,51 grader. Det varmeste året var
2016 med årsmiddel på 14,99*C. – Skulle noen trekke
den konklusjon at temperaturstigningen på 112 år
(1904 – 2016) har vært hele 1,48 grader, er de rimelig
på feil villspor! Det blir like galt som å si at den største
temperaturstigningen «i nyere tid» hadde vi på ett år fra
1976 til 1977 da årsmidlet steg med 0,28*C.

- … og her hjemme
Vær og vind finner ingen dokumentasjon på at året her
hjemme er blitt «om lag» 1,3 grader varmere enn i
forhold til førindustriell tid. Derimot har vi sett at i de
største byene var den kaldeste 30-årsperioden nesten
identisk med den første internasjonale normalperioden
1901 – 1930, men med en ny bunn i 30-årsperioden
1958 – 1987 eller 1959 – 1988. For eksempel på Oslo-
Blindern – der man i de siste 30 årene (1989 – 2018)
har hatt bare to år (1996 og 2010) som har vært
kaldere enn normalt - har årsmidlet vært 6,9 grader
(6,87), mens det for 30-årsperioden 1958 – 1987 var
5,57*C i årsmiddel. Det blir nøyaktig 1,30 graders
stigning i de siste 31 årene og ikke en slik
temperaturstigning siden førindustriell tid!

- Ekstremt i Arktis
På Svalbard der det har vært værmålinger i
Longyearbyen i mer enn hundre år, men ute på Svalbard
Lufthavn bare siden oktober 1975, viser seneste 30-
årsperiode (1989 – 2018) et årsmiddel på minus 4,0
(-3,98) grader. Etter 1990 har de siste 28 årene vist en
temperaturstigning på hele 2,67 grader, eller nokså
nøyaktig dobbelt så mye som her nede i hovedstaden.
Men så har heller ikke hovedstaden opplevd ett enkelt
år (2016, også globalt sett det varmeste året) som har
vært hele 6,5 grader varmere enn normalt, eller en
enkelt måned (februar 2014) som har vært ikke mindre
enn 14,5 – fjorten-og-en halv – grader varmere enn
normalt.
Dette er skremmende tall. Men lenger øst i Arktis, f.eks.
på de russiske øyene Novaja Semlja, har enkelte
vintermåneder vært omkring 18 grader varmere enn
normalt.
Copyright: Bernt Lie