AFTENPOSTENS SØNDAGSOPPSLAG: - Det beste sommerstedet defineres ut fra middeltemperaturen i de tre sommermånedene til sammen, pluss minst nedbør

Mandal-Eigebrekk, 15.07.19: Ja, slik forstår Vær og vind
det oppslaget som Aftenposten presenterte over 2 sider i
sin søndagsavis, side 8 og 10, med tittelen «Jakten på
Norges beste sommersted». Det er en analyse signert
Øystein Kløvstad Langberg.
_______________________

Værkommentar: Bernt Lie
_______________________


Til dette – for Vær og vind høyst overraskende
utgangspunkt – har kommentarjournalist Kløvstad
Langberg fått hjelp av (sitat:) meteorolog Magni
Svanevik ved Meteorologisk institutt. Nevnte meteorolog
vil kunne gjenkjennes som statsmeteorolog og som en
av de faste vakthavende meteorologer ved Vêrvarslinga
på Vestlandet (Meteorologisk institutt, Bergen) for å
være eksakt.
Magni Svanevik har fått utført en omfattende og sikkert
tidkrevende jobb med å skaffe fram temperatur- og
nedbørdata for 188 klimastasjoner og 287
nedbørstasjoner for de siste TI – 10 – årene. Rent ut
sagt: En imponerende jobb som
værvarslingsmeteorologen i Bergen har utført for
Aftenposten i Oslo!

- Utgangspunktet
I all sin journalistiske visdom og meteorologiske
fagkunnskap har kommentarjournalist Kløvstad
Langberg funnet fram til de helt sentrale parametrene
for sitt bruk

->Hvor i landet det er varmest
->Og hvor er det tørrest.

- Hva er sommerstedet, og når er vi der? kunne kanskje
vært inngangen på kommentarartikkelen. Den er
imidlertid illustrert med et halvsides diagram med
punkter med stedsnavn som har den rette
kombinasjonen av sesong-middeltemperaturen og
sesongnedbøren for – vel å merke – alle de tre
sommermånedene juni, juli og august til sammen!
Aftenposten og kommentarjournalist Kløvstad
Langbergs utgangspunkt for de to værsidene – som
etter Vær og vinds vurdering holder til STRYK – tar
utgangspunkt i (sitat):

Hvor i Norge er det minst nedbør og høyest temperatur?
Aftenpostens analyse av flere hundre målestasjoner byr
på overraskelser, heter det i en rammeingress før selve
kommentarstoffet presenteres.

For å være mest mulig oppdatert i den globale
oppvarmingens tidsepoke har Aftenposten valgt siste ti-
årsperiode (2009 – 2018) for
månedsmiddeltemperaturen og for
månedsnedbørsummen, i motsetning til en 30-
årsperiode som svarer til de internasjonale
normalperiodene.
Til orientering omfatter den FJERDE internasjonale
normalperioden 30-årsrekken 1991 – 2020, så det er
bare halvannet år til også Meteorologisk institutt skal
nyberegne de nye normalene for alle aktuelle
værelementer.
Det halvsides store diagrammet på side 10 i
søndagsavisen har i alt 104 punkter for steder med
nærmere angitt årstidsmiddeltemperatur og
årstidsnedbørsum på fastlands-Norge. Av disse er 30
navngitt slik at man trekke den hovedkonklusjonen at
Drammen er best og Finse er dårligst.

- Varmest og våtest
I teksten er Færder Fyr i Oslofjorden det stedet i Norge
som har høyest temperatur gjennom døgnet i
sommermånedene, med 16,8 grader. Det viser listen,
som totalt har 188 målestasjoner. På plassene bak
følger Drammen og Fredrikstad, dvs. Drammen-Berskog
og Strømtangen Fyr på Onsøylandet for å være helt
spesifikk.
Honningsvåg ligger veldig dårlig an i diagrammet med
en middeltemperatur på 9,5 grader og anslagsvis 145
millimeter nedbør. Problemet er bare at Honningsvåg
ikke står på Meteorologisk institutts værkart!
Nord-Norges normalt våteste sted, Lurøy på
Helgelandskysten, har toppnotering på nedbør i
overkant av 560 mm og middeltemperatur på 12,3
grader. – Da er det kanskje ikke helt snilt å flette inn at
nettopp Lurøy har den absolutte norgesrekorden for
DØGNNEDBØREN både i juni og juli, med henholdsvis
165,5 mm fra den 12.6.1973 og 155,6 mm den
20.7.1982, dessuten norgesrekorden for
månedsnedbørsummen i juli (643 mm som avrundet
verdi i 1982) og i august (829 mm fra august 1983) –
muligens ukjent stoff for en erfaren
værvarslingsmeteorolog ved VVV (Vêrvarslinga på
Vestlandet).
Slik kunne Vær og vind finne feil og mangler i selve
beregningsgrunnlaget. Det skal vi slett ikke kaste bort
lesetiden for værklikkerne våre med.

- Vårt alternativ
Skulle nettstedet Vær og vind ha utført en tilsvarende
Aftenposten-analyse, ville vi for temperaturens del ha
brukt antall dager med maks.temp. på henholdsvis 20,0
grader og over (nordisk sommerdag), eventuelt 25,0*C
og høyere (norsk høysommerdag) som utgangspunkt,
alternativt middeltemperaturen kl. 14.00 CEST (ikke
13.00) som antydes som et alternativ.
For vind kunne man hente ut de stedene som har lavest
middelvind gjennom dagtimene, eventuelt basert på de
tre hovedobservasjonstidene kl. 08.00, 14.00 og 20.00
CEST.
For selve værets del kunne man bruke
skydekkeobservasjonene og en statistikk for penværs-,
eventuelt klarværsdager. I motsatt fall: Færrest antall
overskyede dager.
Og for et annet element av været: Antall dager som
rene regnværsdager med f.eks. 2,5 eller 5,0 mm i løpet
av dagterminen kl. 08.00 – 20.00 CEST.
For å finne fram til de absolutt tørreste feriestedene,
kunne man se på de stedene som har færrest tilfeller av
«noe særlig nedbør» på dagtid.
- For det er jo på dagtimene at VÆRET betyr mest for
oss. Om det regner litt om natten, ødelegger lite eller
ingenting for helhetsinntrykket av en «fin sommer».
- - -
Derfor valøgte familien Lie å satse på stedet Eigebrekk
ved kysten lengst sørøst i Mandal by og kommune -- fra
1.1.2020 Lindesnes kommune, men fortsatt i Mandal BY.