LANDETS STØRSTE ÅRSNEDBØR: - Har økt med 699,9 mm i løpet av de siste 88 årene

Bærum, 11.09.19: I arbeidet vårt med å kartlegge den
største årsnedbøren hvert år f.o.m. år 1901 er vi i dag
kommet så langt at det er klart for å legge inn de
korrigerte dataene her på Vær og vind.
Derfor kan vi slå fast at den har økt med 21,3%!

Det daværende Det norske meteorologiske institutt
(DNMI) startet sin store oppbygging av stasjonsnettet
for rene nedbørstasjoner fra og med 1895. Da måtte de
lokale observastørene ut og måle nedbøren for de
foregående 24 timene ved morgenobservasjonen kl.
08.00 CET (normaltid). For klimastasjonene var de tre
daglige, faste observasjonstidene kl. 08.00, 14.00 og
20.00, som i løpet av mer enn hundre år er endret til
dagens 07.00, 13.00 og 19.00 CET, med såkalte
mellomobservasjoner kl. 01.00, 04.00, 10.00, 16.00 og
22.00. På lufthavnene er det timevise observasjoner.

- Avanserte målere
I takt med utviklingen av automatiske nedbørstasjoner
er mange stasjoner utstyrt med såkalte Geonor-målere
som faktisk er i stand til å måle og logge ut nedbør
hvert eneste minutt.
Under det seneste voldsomste bygeværet over Bærum
om ettermiddagen og tidlig kveld onsdag 7. august (for
fem uker siden i dag) kunne derfor nedbørstasjonen
19490 GJETTUM (på brannstasjonen ved Brynsveien
mellom Sandvika og Kolsås) logge ut verdier som vi
tidligere ved manuelle målinger aldri hadde sett maken
til oi denne delen av landet vårt! I halvtimen kl. 17.33 -
- 18.02 CEST (sommertid) ble det logget ut 36,5 mm
nedbør, som utgjør nøyaktig 40,1 prosent av normalen
for HELE august! Årsnedbørnormalen på Gjettum
Brannstasjon er 840 mm i gjeldende internasjonale
normalperiode 1961 -- 1990.

- Men på landsbasis
I samme normalperiode er årsnormalen på landets
våteste steder denne:

¤ 3575 mm, Brekke-Verklandsbygda i Sogn
¤ 3537 mm, Haukeland I i Masfjorden i Nordhordland.
Flyttet til Haukeland-Storevatn pr 1.1.2003; ingen ny
normal er beregnet
¤ 3520 mm, Grøndalen i Flora, oppunder Ålfotbreen
(nedlagt pr 1.11.2006)
¤ 3442 mm, Samnanger-Kvitingen I (nedlagt pr
1,1,2002), erstattet av Samnanger-Kvitingen II der nye
normaler ikke er beregnet
¤ 3234 mm, Hovlandsdal i Fjaler i Sunnfjord
¤ 3179 mm, Takle i ytre Sogn
¤ 3155 mm, Gullfjellet-Osavann i Bergen (nedlagt pr
1.12.1994, erstattet pr 1.9.2016 av Gullfjellet II der det
ikke er beregnet nye normaler
¤ 3151 mm, Kvamskogen og Kvamsklogen-Jonshøgdi.

NB: Største årsnedbørnormal i Nord-Norge har 80200
LURØY i kommunen med samme navn på Sør-Helgeland
med 2935 mm. Rekorden for ett års nedbør er 4255,8
mm fra 1964.
I moderne norske klimahistorie er den største
årsnedbøren fra 52930 BREKKE-VERKLANDSBYGDA i
Gulen kommunee i Sogn blitt herostatisk berømt for
sine 5595,9 mm i løpet av et kalenderår!
- Og det er nettopp denne største årsnedbøren på
landsbasis som Vær og vind om kort tid legger ut her i
våre rekordoversikter. I den første internasjonale
normalperioden 1901 -- 1930 har vi beregnet
"normalen" eller gjennomsnittet til 3280,9 mm. Tretti år
senere (1931 -- 1960) har normalen steget til 3333,0
mm. Den tredje internasjonale normalperioden 1961 --
1990 har en normal på 3630,9 mm, og gjennom de
seneste 30 årene (1989 -- 2018) har den økt til 3980,8
mm. Det er totalt en økning på 699,9 mm i løpet av de
seneste 88 årene.
Økningen på landets våteste sted hvert år har nesten
økt like mye som gjeldende årsnormal på 1870 OSLO-
BLINDERN er (763 mm).
På det normalt våteste stedet, Brekke-Verklandsbygda,
lå årsnedbørnormalen 1901 -- 1930 på 3328 mm.
Seneste 30-årssnitt (1989 -- 2018) har vi beregnet til
3693,6 mm som markerer en økning på 11,1 prosent.
Noe av forklaringen på denne mindre økningen enn på
landsmaksimumsbasis skyldes at det de senere årene
har blåst mer i Verklandsbygda når det renger og at
"noe av nedbøren dermed blåser forbi nedbørmåleren".
Det er i hvert fall observatørfamilien Wergelands
forklaring til Vær og vind.
Copyright: Bernt Lie