VÆRÅRET I NORGE 2019: - Største sensasjon var den nye norgesrekorden for varm tropenatt; 26,1*C på Sømna på Sør-Helgeland den 28. juli

Bærum, 08.01.20: Et variert og interessant program
trakk rekordstort publikum til Meteorologisk institutts
årlige klimaseminar som alltid har vært arrangert i
første uke av det nye året. TV-meteorolog Bente Marie
Wahl presenterte væråret.

Stor dekning i etermediene i går og tilsvarende i vår
morgenavis Aftenposten. Derfor er det ikke nødvendig
for Vær og vind å repetere høydepunktene. Men vi tar
oss den frihet å korrigere for et par data:

¤ Det er ikke blitt to grader varmere i Oslo siden
gjeldende normalperiode 1961 – 1990, men 1,2 grader
(1,18 grader med hundredeler). Den tredje og stadig
gjeldende internasjonale normalperiode enda et par års
tid har 30-årsmiddel på 5,7 grader (5,69), mens 30-års-
"normalen" 1990 – 2019 er 6,9 grader (6,87).
Seneste 30-årsperiode har bare gitt to år som har vært
kaldere enn normalt på Oslo-Blindern, nemlig 1996
(5,3*C) og 2010 (4,8*C).

¤ Året er ikke blitt hele 5,6 grader varmere på Svalbard,
men bare 2,9*C varmere. Årsnormalen på Svalbard
Lufthavn i Longyearbyen (1961 – 1990) er minus 6,6
grader (-6,65) mens 30-årssnittet 1990 – 2019 er
minus 4,0 grader (-3,96). Hvor i «systemet» på
Meteorologisk institutt feilen ligger, er ikke Vær og vind
kjent med.
Ikke etter 1988, dvs. de siste 31 årene, har året vært
kaldere enn normalt i Longyear! Det året viste årsmidlet
minus 8,9 grader, mens 1989 traff normalen helt på
tidelen! Året 2016 var det varmeste med minus 0,1*C i
årsmiddeltemperatur.
Seneste måned som var kaldere enn normalt der oppe
på 78 grader nord, var november 2010 med minus
11,0*C i middel. Dermed har vi nå, inklusive desember i
fjor, hele 109 måneder på rad som har vært varmere
enn normalt.

¤ De mange fylkesvarmerekordene i 2019 ble eliminert
som følge av sammenslåingene fra og med den
1.1.2020.

¤ At landets varmeste tropenatt – 26,1 grader på
Sømna-Kvaløyfjellet – ble målt i 302 meters høyde over
Norskehavet og ikke nede ved bakkenivå. Da hadde
Haldens 87 år gamle rekord på 25,5 grader fra 9.7.1933
stått trygt.

¤ At antall styrtregn har økt kraftig, kan være et
definisjonsspørsmål. Begrepet styrtregn ble ikke
nærmere definert, heller ikke NÅR de 33 styrtregnene i
Oslo forekom.

¤ Det er ikke riktig at det aldri har vært mindre nedbør i
Bergen i november. Årets månedssum i Bergen (på
Florida) ble 55,6 mm, mens det på Bergen-
Pleiestiftelsen i november 1921 kom 54,5 mm.

Men disse korreksjonene må ikke overskygge at vi fikk
verdifull info om de kortere vinterperiodene vi har sett
de siste 30 årene, eller at skisesongen i Nordmarka
illustrert ved snødybdemålingene på Bjørnholt er
betydelig forkortet. Ikke minst som følge av at
Meteorologisk institutt har endret på definisjonen av
skiføre. Så lenge seniorforsker Gustav Bjørbæk var
ansatt og som hadde spesiell interesse av å følge
utviklingen siden opprettelsen av stasjonen i 1876, var
definisjonen av skiføre når snødybden (observert om
morgenen) var 25 centimeter eller mer. Klimaforsker
Reidun Gangstø Skaland kunne fortelle Vær og vind at
nå var definisjonen på skiføre blitt 30 centimeter eller
mer snø på flatmark, etter initiativ fra NVE (Norges
vassdrags- og energidirektorat).
¤ Styrtregnet i vestre Bærum om ettermiddagen onsdag
7. august da det kom 36,5 mm nedbør på 30 minutter
på Gjettum Brannstasjon (ved Brynsveien oppunder
Kolsåstoppen) ble forbigått i alle stillhet!
Copyright: Bernt Lie