EKLIMA HOS METEOROLOGISK INSTITUTT: - Feilaktige temperaturer og klokkeslett i 190 år, nemlig i årene 1816 – 2006

Bærum, 27.02.20: Vær og vind har vært satt helt ut de
siste tre ukene etter at vi oppdaget at Meteorologisk
institutts eKlima-database – Instituttets datavarehus –
viser feilaktige temperaturer fra de første i 1816 og til 2007
for hele landet!

Etter at eKlima-databasen etter hvert utover på 1990-
tallet og tidlig 2000-tall ble supplert med de eldste
værdataene og dermed ble digitalisert og gjort
tilgjengelig også for allmennheten, viser det seg at alle
hovedtemperaturene morgen, middag og kveld er
homologisert til de tre hovedobservasjonstidene kl.
07.00, 13.00 og 19.00 NMT, til tross for at dette ble
gjort til norsk standard først fra og med året 1949, men
noen få unntak!
Etter hva Vær og vind kan se, var det norske
klimastasjonsnettet til Meteorologisk institutt
automatisert fra og med januar 2007, med noen ganske
få unntak. Dermed beregnes døgn- og
månedsmiddeltemperaturene på basis av 24 daglige og
720/744 månedlige utlogginger av temperaturen. Men
før 2007 og helt tilbake til 1816 ble døgn- og
månedsmiddeltemperaturene beregnet iht Köppens
formel der hovedelementene er midlet av morgen-,
middags- og kveldstemperaturene, redusert med den
midlede differansen mellom dette midlet og midlere
døgnmiddeltemperatur iht. de daglige-/månedlige k-
faktorene i Köppens formel.

- Ikke alle
Men selv f.o.m. januar 1949 var det mange
klimastasjoner der morgenmålingene fortsatt ble utført
kl. 08.00, som f.eks. på Oslo-Blindern og Tromsø-
Vervarslinga. Man må være lokalkjent i
stasjonsfortegnelsen med nøyaktige beskrivelser av
hvert enkelt sted (klimastasjon) for å oppdage når ALLE
klimastasjonene fulgte standarden 07.00, 13.00 og
19.00. -- Det siste året som Det norske meteorologiske
institutt (DNMI) utga «Norsk meteorologisk årbok», var
for 1979. Av denne fremgår det at det fortsatt var
morgenobservasjon kl. 08.00 ved (i alfabetisk orden)
Asker Brannstasjon, Borkenes i Kvæfjord, Bø i
Vesterålen II, Dagali-Fagerlund, Fana Forsøksstasjon (på
Stend i Bergen), Fiskåbygd på Søre Sunnmøre,
Glomfjord I, Hvam I i Nes på Romerike, Kalnes ved
Sarpsborg, Landvik ved Grimstad, Leikanger i Sogn,
Oppstyrn-Skåre i Stryn, Sandane i Gloppen i Nordfjord,
Skudenes-Høines, Staur Forsøksgård i Stange på
Hedemarken, Stavanger-Våland, Sulstua i Verdalen,
Vinger ved Kongsvinger, Østre Toten-Apelsvoll,
Åbjørsbråten i Nord-Aurdal i Valdres), og Ås-NIBIO
(tidligerre Landbrukshøyskolen).
Etter dette er ikke Vær og vind kjent med fra når
samtlige klimastasjoner hadde morgenobservasjon kl.
07.00.
Ved at DNMI (Det norske meteorologiske institutt)
sluttet å utgi «Norsk meteorologisk årbok», brøt de
samtidig med sin departementale, pålagte
arbeidsinstruks om å utgi årbok!

- Systemfeil, eller…?
Bortsett fra feilaktige klokkeslett i årene 1816 – 1948
betyr systemfeilen at de aller fleste beregnede
månedsmiddeltemperaturene er blitt feil i forhold til
«tidligere». Med begrepet tidligere mener Vær og vind
bl.a. de trykte årbøkene 1867 – 1979, oppslagsverkene
«Lufttemperaturen i Norge 1861 – 1955» og
temperaturnormalene beregnet for de tre første
internasjonale normalperiodene 1901 – 1930, 1931 –
1960 og 1961 – 1990, sistnevnte er dem som det
fortsatt i dagens situasjon blir sammenlignet med ut
året 2021.
Antakelig fra og med 1. januar 2022 vil nye normaler for
alle slags værfenomener, inklusive
månedsmiddeltemperaturene, være nyberegnet av
Observasjon- og klimadivisjonen på Meteorologisk
institutt på Blindern og tatt i bruk for den fjerde
internasjonale normalperioden 1991 – 2020.

- Köppens formel
Det er spesielt månedsmiddeltemperaturene som er blitt
feil for samtlige av landets klimastasjoner, bortsett fra
stasjoner i Nord-Norge nordenfor Saltfjellet i de to
vintermånedene desember og januar. I disse to
månedene er k-faktoren i Köppens formel lik 0,00, mens
k-faktoren i sommermånedene juni og juli kan være
oppe i 0,21 med temperaturmålinger kl. 07.00, 13.00
og 19.00 og 0,27 for temperaturmålinger kl. 08.00,
13.00 og 19.00 og ytterligere andre k-faktorer for
08.00, 14.00 og 20.00-temperaturer.
Feilaktig k-faktor for f.eks. månedsmiddeltemperaturen i
juni kan bety opptil fem tidels grad for høyt middel!
Vær og vind har gjort en enkel stikkprøve på 1961—
1990-normalen for 18700 OSLO-BLINDERN. Med de
månedsmidler som p.t. ligger inne på eKlima, dermed
også i Meteorologisk nstitutts datavarehus, ville ikke
gjeldende januar-normal ha vært minus 4,3 grader, men
-4,2*C!

- Lunken reaksjon fra klimasjef
Vær og vind har forelagt våre «tanker» for direktøren
for Observasjon- og klimadivisjonen på Meteorologisk
institutt, Cecilie Stenersen. I en e-post til oss den
12.2.2020 skriver hun at hun ikke vil bruke noe energi
på å besvare våre spørsmål eller å kommentere at
samtlige månedsmiddeltemperaturer gjennom nesten to
hundre år må reberegnes iht riktig k-faktor i Köppens
formel og hvilke tre hovedobservasjonstider som til
enhver periode ble benyttet.
- - -
Når det er snakk om nye værrekorder som blir
sammenlignet med gamle som ryker – ikke minst for
vintersesongen 2019/2020 --, vil Vær og vind forholde
oss til dem som var gjeldende «før noen tuklet med
data og tidspunkter» en eller flere ganger på 1990- og
2000-tallet.
Copyright: Bernt Lie