EN VÆRVARSLINGSMETEOROLOG LAGER SOMMERVÆRSTATISTIKK FOR NRK-NYHETER

Mandal-Eigebrekk, 08.07.20: Mens bygeværet
høljet ned lørdag kveld 27. juni, lyn
flerret himmelen, og tordenskrallene
dundret i husveggene, satt Vær og Vind og
feide over NRK-nyhetene. Vi falt over
oppslaget SÅ MANGE SOMMERDAGER HAR DU
IGJEN.
_____________________

Værkommentar: Bernt Lie
_____________________

Egentlig burde vi ikke være på internett
under slike værforhold som denne
lørdagskvelden. Men tilfeldigvis kom vi
over nyhetsoppslagene hos NRK. Det var
NRK-Rogaland som hadde lagt ut saken «Så
mange sommerdager har du igjen», riktig
nok i nynorsk språkdrakt som ikke Vær og
Vind benytter.
Det er NRK-journalist Mari Rollag Evensen,
research-journalist Erlend Frafjord og
videojournalist Therese Pisani som har
fått en av værvarslingsmeteorologene ved
Vêrvarslinga på Vestlandet (Meteorologisk
institutt, Bergen), statsmeteorolog Magnus
Haukeland, til å se på sommerværet de
siste 20 årene.

- Ti dager senere
Med det som ved månedsslutt tre døgn
senere viste seg å være tidenes varmeste
juni-måned i hele det sørlige Norge,
inklusive Rogaland, har de tre NRK-
journalistene stilt seg spørsmålet om
sommerdagene nå er brukt opp for året
2020.
Og fått værvarslingsmeteorolog Magnus
Haukeland på Florida i Bergen til å komme
med fasiten på dette for hele Rogaland så
avgjørende sommerspørsmålet.
Dette oppslaget ble også forfremmet til å
komme inn på NRK og Meteorologisk
institutts værportal «yr.no».
I dag, ti dager senere, koker NRK-Rogaland
suppe på den samme tynne spikeren som den
28. juni.

- 100.000 observasjoner siste 20 år
Derfor har NRK sjekket saken. De har gått
gjennom nær hundre tusen værobservasjoner
og talt opp «fine sommerdager» de siste 20
årene, kan vi lese.
- En god, norsk sommerdag har vi definert
som et døgn med maksimalt 1,0 millimeter
nedbør, samtidig som temperaturen var over
20 grader i løpet av døgnet. Vi har valgt
åtte steder, spredt over hele Norge, hvor
det var gode og stabile meteorologiske
data for hele perioden. De største byene
er tatt med, i tillegg til noen mindre
steder: Karasjok, Bodø, Trondheim,
Nesbyen, Bergen, Oslo, Stavanger og
Kristiansand S. Så har vi lagt tallet på
sommerdager sammen, år for år.

- Hovedkonklusjonen
Antall gode sommerdager de foregående 20
årene er illustrert i et kurvediagram som
viser at den dårligste sommeren i Norge de
siste 20 årene trolig var 2012. Det året
var det bare sammenlagt 167 dager med
nesten ingen nedbør og over 20 grader på
de åtte stedene.
Den beste sommeren ligger bare et par år
bak oss. I 2018 var det 436 sommerdager på
de åtte stedene. To og halv gang så mange,
konkluderer værvarslingsmeteorologen.
Hvor langt vi pr dags dato i juni 2020 var
kommet (mellom 167 og 436), får vi ikke
vite noe om.

- Statistikk til stryk!
Vær og Vinds ansvarlige har, utenom sitt
faste journalistiske arbeid, stelt med
værstatistikk siden mars 1959, altså i mer
enn seksti år som for øvrig svarer til
lengden på TO internasjonale
normalperioder.
Allerede ti år før dette startet jeg å
besøke daværende Klimaavdelingen på
Meteorologisk institutt på Blindern og ble
opplært i hvordan ulike former for
værstatistikk skulle utarbeides. Ikke
minst begreper som nordisk sommerdag,
høysommerdag eller tropedag var tre klare
definisjoner når døgnets maks.temp. var >=
20,0*C, >= 25,0*C eller 30,0*C. Altså ikke
ulike typer dager da maks’en var OVER
20,0, respektive 25,0 eller 30,0 grader.
Kombinasjoner av dette og flest antall
klarværsdager, penværsdager, og færrest
overskyede dager telte med. Derfor er det
ytterst interessant at
værvarslingsmeteorolog Magnus Haukeland
anser et nedbørdøgn med 1,0 mm nedbør som
ett av to hovedelementer i
sommerværstatistikken!
Eller er det de tre NRK-journalistene som
har stilt kriteriene for «en god
sommerdag»? Og at værvarslingsmeteorlogen
bare har utført masse beregningsarbeid,
til hvilken nytte?
Et intrikat spørsmål fra Vær og Vind i så
måte er: Et døgn med 1,0 mm nedbør kan ha
vist seg å være en regnværsdag med lett
regn hele tiden, både på dagtid og gjennom
den etterfølgende natten (nedbørdøgnet går
fra morgen til morgen), eller det kan være
en helt nedbørfri dagperiode 08.00 –
20.00, men med inntil 1,0 mm i
natteterminen kl. 20.00 – 08.00. Her er
det gått med i den statistiske smørjen.
Apropos når maksimumstemperaturen er lik
eller går over 20,0 grader: I den seneste
20-årsperioden (hvorfor ikke 30 år, som
utgjør én normalperiode?) har maks.temp.
på 20,0 eller høyere forekommet så tidlig
som den 22. mars (20,2*C på Grimstad-
Landvik i 2012) og så sent som den 6.
november (21,8*C i Tafjord på indre
Sunnmøre i 2003).
Disse to ytterkant-datoene for en god
norsk sommerdag med 20,0 grader og over er
ganske sikkert ukjent for
værvarslingsmeteorolog Magnus Haukeland.
Ut fra hans tidshorisont (årene 2000 –
2019) er ikke sommeren over før i
begynnelsen av november!
Det er lenge til, det, fire måneder!
Beklager at Vær og Vind sier og skriver
dette: Værvarslingsmeteorolog Magnus
Haukeland i Bergen, vær så snill og
overlate til klimameteorologene å servere
seriøs værstatistikk til massemediene, i
dette tilfelle NRK i sin alminnelighet og
NRK-Rogaland i særdeleshet. Din statistikk
står til strykkarakter!
Og kanskje bør klimadirektøren viske et
ord i øret på værvarslingsdirektøren om
hvilket «departement» som skal utarbeide
vær- og klimastatistikk for massemediene.

- Vær og vind interpellerer
NRK-Rogaland
På en onsdag formiddag som denne, etter at
vi har pløyd oss gjennom dagens værnyhet
på NRK-Rogalands distriktsside, men rykket
opp til NRK-sentralt, under tittelen HER
DET ER «MEST SOMMAR» I NOREG, har vi
tillatt oss nedennevnte fem spørsmål til
ledelsen av NRK-Rogaland:

Hei!

Hva er det for noe dilettantisk agurknytt
om den norske sommeren som deres to NRK-
journalister Mari Rollag Evensen og Erlend
Frafjord har kokt i hop på bakgrunn av
værdata som fem andre NRK-journalister
fikk en værvarslingsmeteorolog (Magnus
Haukeland) i Bergen til å bearbeide i
siste måned?

I dagens og det tidligere oppslaget,
dessverre også lagt ut på værnettportalen
«yr.no» skrytes det av at (sitat):
«Sommaren 2020 er sommaren nordmenn skal
oppdage nye stader i sitt eige land. Men
kvar bør du reise viss det er best mogleg
sommervêr du er på jakt etter?
NRK har gjort jobben for deg. Vi har gått
gjennom nær 100.000 vêrobservasjonar og
talt «fine sommardagar» dei siste 20 åra.
Ein god, norsk sommardag har vi definert
som eit døgn ed maksimalt 1,0 millimeter
nedbør, samstundes som temperaturen var
over 20 grader i løpet av døgnet.
Vi har valt åtte stader, spreidde over
heile Noreg, kor det var gode og stabile
meteorologiske data for heile peiroden.
Dei største byane er tatt med, i tillegg
til nokre mindre stader.» (Foreløpig sitat
slutt).

Pkt 1: En nordisk sommerdag defineres som
når døgnets maksimumstemperatur er 20,0
grader eller over. Ergo er det en rekke
dager som faller ut hos dere når dere ikke
har tatt med alle de dagene da dagens,
dvs. døgnets, maks.temp. er akkurat
20,0*C.

Pkt 2: Mener dere virkelig at de åtte
stedene som dere har plukket ut blant
landets mange hundre klimastasjoner er de
eneste som har minst 20 års sammenhengende
observasjonstid?

Pkt 3: Hvorfor har dere valgt 20 år og
ikke 30 år som er lengden på en
normalperiode? De siste 30 årene 1990 –
2019 mangler bare ett år på å gi de nye
normalene for den fjerde internasjonale
normalperioden?

Pkt 4: Er det dere som har valgt åtte
steder og 20 år, eller er det kommet som
et forslag fra «Klimavakten» på
Meteorologisk institutt, Line Båserud?

Pkt 5: Etter deres vurdering er en god
sommerdag også en dag (dvs. ett døgn,
regnet fra foregående morgen til den
morgenen nedbøren er målt opp på) som kan
ha fått opptil 1,0 mm nedbør? Hvis denne
nedbøren på maks. 1,0 millimeter har
kommet bare på dagterminen kl. 08.00 –
20.00, ville jeg med 70 års erfaring med
vær og klima ha kalt det en våt,
gråværdag!!! Jevnt, forsiktig regn fra grå
himmel gir ofte ikke mer enn 1,0 mm
nedbør, bortsett fra på Vestlandet, da!

- - -
Sorry, dette var elendig, men faktisk
feilinfo i en mulig hektisk agurktid!!!
Hva f.eks. med å hente fram data for
klarværsdager, penværsdager eller få
overskyede dager, det kunne gitt litt
mening til å karakterisere en god, norsk
sommerdag.

- - -
Hvis dere kan svare litt på ovennevnte,
skal jeg med glede legge det ut sammen med
mine spørsmål på værnettsiden Vær og Vind,
som jeg har hatt ansvaret for siden 2006,
altså litt lengre tid enn «yr.no» har
eksistert.